Karakteriseres av typisk ekstensivt hevdpreg og forekommer på frisk nokså kalkfattig (intermediær) mark. Engene karakteriseres av middels høyt til lavvokst feltsjikt dominert av grasarter og med et varierende innslag av urter. De forekommer som åpne enger, typisk i utmark, og som kantsoner. I slåttemark er artene jevnt fordelt, i beitemark opptrer artene mer klumpvis.

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten finnes på relativt harde og kalkfattige bergarter og frisk til fuktig mark med en viss jorddybde. Engene er p+reget av lang tids bruk som beite- eller slåtte/beitemark og er ofte rydda for stein, særlig slåtteeng. Artssammensetning har forekomst av litt kalkkrevende arter som skiller mot T32-C-2, som f.eks. gulaks, bleikstarr, skogstorkenebb, firkantperikum, rødkløver og hvitkløver. Enger i god hevd uten eller med svært lite gjødselspåvirkning kan ha innslag av beitemarksopp på høsten. Gjengroingsstadier har grasdominans, etter hvert kommer einer og ulike treslag inn. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Utbredelse og regional fordeling

Vanlig engtype, finnes over hele landet (BN-LA; O3-C1).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer i alle terrengposisjoner, vanlig i flatt til svakt hellende terreng, i forsenkninger mm. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. Flyfoto: Grasdominans gir oftest lyst grønn farge, men fargen veksler med dominerende arter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne til brune. Innslag av gråviere gir lys grønn farge. Fargen varierer med bruken. Tekstur oftest jevn, med unntak for store tuer. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredte einer framtrer tydelig som mørkere partier i flyfoto.

Viktigste forvekslingstyper