Flomskogsmarker på grus og stein varierer fra kratt og krattskog på eksponerte steder nær elveløpet (grunntype 2) til åpen eller tettere skog på steder der flompåvirkningen er mindre, lenger unna elveløpet (grunntype 1). Tresjiktet består oftest av løvtrær, men bartrær kan også inngå. Feltsjikt preget av både urter og gras. På eksponerte steder er klåved og vier typisk, mens trær kommer inn lenger innover og oppover i flommarka.

Økologisk karakteristikk

Kjennetegnet ved substrat som består av grus og/eller stein og forekomst av skogsmark, som enten består av buskdannende arter som tåler mekanisk slitasje forårsaket av strømmende vann og omrøring i substratet, eller trær på mindre eksponerte steder. Typiske dominerende arter på eksponerte steder er klåved og vier, innover og oppover i flommarka kommer bjørk og gråor inn, og blandingsskog og/eller kratt av gråor, bjørk og andre boreale løvtreslag er typisk. Bjørk og vierkratt overtar for gråor, hegg og rogn mot høyden. I kontinentale strøk finnes også utforminger dominert av furu (se bildet). Innslaget av fjellplanter øker oppover og mot nord, i fjellet overtar rene vierutforminger. Ingen spesielt kjennetegnende arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Utbredt i den beskyttete, indre delen av flommarka innenfor store elveløp. Flyfoto: Ofte lys grå farge i flyfoto ved dominans av stein og grus, som brytes av vegeterte arealer som farges brunt til grønt avhengig av dekningen av lyng og busker og dominansforholdene i tresjiktet. Teksturen varierer, men både farge og tekstur er vanligvis konsistent innen regioner, men kan variere en del mellom ulike regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Vidt utbredt i mesteparten av landet langs middels store og store elver, BN–NB; men lite kartlagt enhet. Bjørk og vierkratt overtar for gråor, hegg og rogn mot høyden.

Viktigste forvekslingstyper