Svak lågurtskog er oftest skyggefulle skoger med blåbærdominans og forekomst av småbregner og noen urter, gras og moser som krever noe mer næring enn i blåbærskogen. Typisk er et sammenhengende mosedekke i bunnen, på fuktmark dominans av torvmoser. Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale løvtrær. I boreonemoral sone også representert ved eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i nordboreal og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.

Arealmessig viktigst er granskog med sparsomt innslag av boreale lauvtrær. I BN også representert ved eikeskog og bøkeskog, mens bjørkeskog dominerer store arealer i NB og landsdeler utenfor granas utbredelsesområde. Der kan også furu være dominant.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet omfatter et begrenset antall arter med blåbær og dens følgearter fra blåbærskogen (inkludert småbregne­utformingen) samt spredte forekomster av noe mer kalkkrevende arter som skogsveve og legeveronika. Forekommer på litt mer kalkrik berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold og et jordsmonn som vanligvis kjennetegnes av et podsolprofil, øverst med humuslag av moder-typen (overgangsform mellom råhumus og mold) og som holder en relativt stabil fuktighet.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Alle terrengposisjoner, men mer frekvent i flate, jevnt hellende eller konkave terrengposisjoner enn i opplendte, grunnlendte partier. Dominerende treslag og tresjiktstetthet er styrende for gjenkjenning i flyfoto, tekstur varierende. Farge mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Tekstur og farge er ofte konsistent innen regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB. Forekommer over hele landet.

Viktigste forvekslingsenheter