T4-C-6 svak bærlyng-lågurtskog

Barblandingsskog, som varierer fra grandominans med konstant innslag av furu til mer likeverdig blanding av de to og også med eik i BN. Utviklet som bjørkeskog i NB og som furu- og/eller bjørkeskog utenfor granas utbredelsesområde.

Bærlyngdominans med mer eller mindre sterkt innslag av røsslyng, og med få andre arter i feltsjiktet. Furumose og sigdmoser, stedvis også etasjemose eller reinlavarter, er karakteristiske i bunnsjikt. Forekommer på kalkfattig berggrunn, men med noe bedre nærings-tilgang enn bærlyngskog, T4-C-5. Dette gir seg utslag i at det sammenliknet med denne kartleggingsenheten kommer inn noen få, spredte, litt mer kalkkrevende arter. Jordsmonnet er typisk et svakt podsolprofil som vanligvis er tynnere og mer tørkeutsatt enn i svak lågurtskog på frisk mark.

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. FF: Ofte grønn til grønn-brunlig farge i skogglenner i fargefoto ellers varierer farge og tekstur med dominerende treslag og tresjiktstetthet: mørkt grønn i granskog, lys grønn i løvskog, grønn-grå i furuskog. Ujevn tekstur. Tekstur og farge konsistent innen regioner.

BN–NB over hele landet, men langt mindre hyppig enn lyngskogen (T4-C-5).