Slagghauger og deponier for fast kjemisk avfall omfatter slagghauger i tilknytning til gruvedrift og andre deponier for kjemisk avfall. Arealene varierer fra naken mark til mark med gradvis økende vegetasjonsdekke. Oftest forekommer spredt vegetasjon uten, eller bare med lav dekning i busk- og tresjikt. Lavdominert vegetasjon preger eldre slagghauger.

Økologisk karakteristikk

Denne kartleggingsenheten karakteriseres av fastmark som gjennom ulike typer inngrep eller påvirkning har fått nytt dekke av sterkt modifiserte eller syntetiske substrater. Slagghauger inngår her sammen med ulike deponier for fast kjemisk avfall, og marka har egenskaper som muliggjør rask suksesjon i natursystemet. Suksesjonen starter med naken mark og vil i stor grad være områdespesifikk, drevet av substratenes egenskaper, omkringliggende natursystemer, plassering i landskapet, osv. Det finnes ingen kunnskap som gjør det mulig å systematisere denne variasjonen i et hensiktsmessig grunntypesystem. Slagghauger karakteriseres av arter som tåler høye konsentrasjoner av tungmetaller, oftest jern eller kobber. Her utvikles det en spesiell vegetasjon dominert av skorpelav, samt enkelte moser og karplanter. Oftest rustfarget lavvegetasjon på jernholdig substrat.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Slagghauger i tilknytning til gruver. Forekomster uten tresjikt kan ses i flyfoto som åpne arealer med avvikende struktur og farge, ofte lyst brune eller rødbrune.

Utbredelse og regional fordeling

BN-LA, O3-C1.

Viktigste forvekslingsenheter

Denne kartleggingsenheten har ingen forvekslingsenheter.