Består av sammenhengende arealer med kantete steinblokker av varierende størrelse med vegetasjon dominert av lav og spredte moser. Karplanter kan forekomme på små flekker med finmateriale mellom blokkene. Kalkfattig og intermediær blokkmark forekommer primært i fjellet og på kalkfattige bergarter.

Økologisk karakteristikk

Blokkmark er sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Stein har størrelse på minst 6,4 cm og blokker er større enn 25,6 cm. Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Blokkmark kan oppstå ved forvitring på stedet, og heter da forvitringsblokkmark, eller den kan bestå av grove bresedimenter (rogenmorene), eventuelt som resultat av at finmaterialet har blitt vasket ut og/eller at blokkene har kommet opp til overflata ved oppfrysing. Denne typen kalles oppfrysingsblokkmark. Kalkfattig og intermediær blokkmark er dannet av bergarter som er kalkfattige til intermediære (KA∙abcde), typisk gneis, granitt, sparagmitt, kvartsitt, fattigere skiferbergarter, amfibolitt og sandstein. Kartleggingsenheten forekommer primært i snaufjellet eller de øvre boreale sonene, og karakteriseres av alpine og boreale arter tilpasset sure og intermediære bergarter. Artssammensetningen har likhetstrekk med nakent berg og blokkrik rasmark. Variasjon i artsinventar er mangelfullt kjent, men arter som er tilpasset kalkrike bergarter mangler. Skorpelav dominerer. Noen eksempler er vist i tabellen over diagnostiske arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Forekommer både på flatmark og i skråninger som ikke er så bratte at de er rasutsatte. Grå farge i flybilder, stein og blokker vises oftest tydelig.

Utbredelse og regional fordeling

Utbredelse mangelfullt kjent, mest i MB-HA, O2-C1.

Viktigste forvekslingstyper

Rasmark (T13), andre fattige og intermediære blokkmarktyper (T27), grus- og steindominert strand og strandlinje (T29).