Karakteriseres av typisk ekstensivt hevdpreg og forekommer på kalkrik mark med kildevannspåvirkning. Dette er oftest åpne enger dominert dels av høy­vokste urter og gras (høystaude-eng), iblant med spred­te busker (ofte ore- og vier-arter), eventuelt også trær. Gjengroingsstadier med busker, særlig ore- og vier-arter, og/eller mer eller mindre tett tresjikt.

Økologisk karakteristikk

Kartleggingsenheten forekommer på kalkrik mark med kildevannspåvirkning, oftest i hellende terreng. Artssammensetning med både indifferente og kalkkrevende urter og gras, og dominert av fuktighetskrevende og noen svakt nitrogentolerante arter som ofte øker i første del av gjengroings-forløpet. Bunnsjikt med fuktighetskrevende moser. Oftest beitemark, men slåttemarksutforminger finnes også. Særlig slåtteeng er ofte rydda for stein. Forekommer både i kanten av innmark og i utmark. Mange enger er nå gjengroing, som ofte går raskt, oggir økende strødekning, busker og trær. Skilles fra mindre kalkrike enger ved forekomst av svært kalkkrevende arter, fra friske og tørre enger ved forekomst av fuktighetskrevende høystauder og fravær av uttørkingstolerante arter, fra enger med svakere hevd ved innslag av skog- og hei-arter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men vanligst i noe hellende terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei, skogkledd myr og skog. Flyfoto: Oftest mørk grønn farge; tørre partier lysere grønne, varierer etter bruken. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte jevn, styres av eventuell tresjiktsdominans.

Utbredelse og regional fordeling

Hele landet, relativt vanlig (men ofte i gjengroing). 7SO-BN-LA, 7SE-O3-C1, trolig uvanlig i LA (evt. ved setre).

Viktigste forvekslingstyper