Boreal hei er åpne heipregete, først og fremst dvergbuskdominerte natursystemer uten dominerende tresjikt. Kalkfattig boreal frisk hei forekommer på frisk kalkfattig mark. Bunnsjiktet er dominert av moser.

Økologisk karakteristikk

Boreal hei er dannet ved avskoging av fastmarksskogsmark og opprettholdelse av åpen mark gjennom rydding av kratt og trær, og sommerbeite med moderat beitetrykk. Seterdrift med vedhogst, osteproduksjon, , osv., tjærebrenning, og trekullproduksjon til gruver er årsaken til avskogingen, som derfor særlig foregikk i NB sone. Et kjølig og tørt klima her reduserer trevekst, som sammen med moderat husdyrbeite og stadig behov for ved og trevirke sørget for at områdene forble treløse. Boreal hei kjennetegnes av at beitetrykket gjennomgående var, og er, svakere enn i semi-naturlig eng, og vegetasjonen domineres av lyngvekster i motsetning til gras og urter i eng. Innslag av skogsarter og noe kulturmarkstilknyttede arter forekommer. Kalkfattig boreal frisk hei mangler intermediære eller mer kalkkrevende arter og karakteriseres av arter tilknyttet frisk mark. Tørketolerante arter og lav har mindre betydning. Gjengroing med økende busk- og tredekning foregår etter opphør av spredt utmarksbeite, over tid med utvikling til skog. Vanskelige overgangsformer mot kystlynghei, som karakteriseres av lyngbrenning, og fjellhei, som ligger over klimatisk skoggrense og karakteriseres av fjellarter. Gjengroende semi-naturlig eng (med lyngarter og busker) har som regel tydeligere innslag av kulturmarkstilknyttede gras og urter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder kan være til hjelp.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Oftest gradvis overgang mot tilgrensende skogsvegetasjon. Grenser mot fjellhei eller semi-naturlig eng ikke mulig å avgrense entydig i flybilder.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-C1. Hele landet, vanligst i MB og NB i innlandet. 

Viktigste forvekslingstyper