Karakteriseres av ekstensivt hevdpreg med moderat intensitet, og forekommer på svakt kalkrik frisk mark. Dette er ofte tresatte enger (hagemarker) eller åpne kantområder, i aktiv bruk dominert av lavvokste urter og gras, ofte med spredte busker. Bunnsjikt med moser og enkelte lav. Gjengroings-stadier har høyere dekning av busker og/eller trær.

Økologisk karakteristikk

Svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg finnes på svakt kalkrikt og oftest veldrenert mark. Artssammensetning med både indifferente og svakt kalkkrevende urter og gras, og en del skogsarter. Vanligst i utmark. Størsteparten av arealet er nå i gjengroing etter opphør av utmarksslått eller beite for noen tiår tilbake, eller beitetrykket er redusert. Gjengroing gir mer strø, lavere mosedekning, ofte mer høyvokst vegetasjon og endring i artsutvalg i retning skog. Skilles fra sterkt kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, fra enger med klar hevd og svak gjødselpåvirkning ved mindre forekomst av nitrogenelskende arter og/eller arter som foretrekker mer intensiv hevd. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder er nyttig for identifisering av gjengrodde enger.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra skog og hei. Flyfoto: Grasdominans gir oftest klar, middels mørk grønn far-ge. Fuktige partier mørkere grønne. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer fram-trer tydelig som mørkere partier i Flyfoto. På tresatt mark styrer tresjiktsdominantene tekstur og farge.

Utbredelse og regional fordeling

Hele landet, vanlig type som beitemark (BN-LA, O3-C1).

Viktigste forvekslingstyper