Åpen intermediær grunnlendt lavmark består av åpen heipreget vegetasjon på grunnlendt mark. Kartleggingsenheten er dominert av tørketolerante urter og gras, og med lav, og tørketolerante moser i bunnsjiktet. Iblant finnes einer og lyngvekster. Feltsjikt oftest glissent med en del naken jord og berg i dagen.

Økologisk karakteristikk

Jorddekt naturmark under skoggrensa på intermediære bergarter, i overgangen mellom nakent berg og skogsmark, der hvor grunt jordsmonn og tørke, noen steder også sterk vindeksponering etc. forhindrer trevekst. Finnes på hyller, bergsprekker og på andre jorddekte arealer i tilknytning til nakent berg, også i grunnlendte lysninger i skog. Langs kysten der primær suksesjon etter landheving gir langsom jordsmonnutvikling på berg. Mer tørkeutsatt enn grunnlendt lyngmark, og dominert av lav i bunnsjiktet. Tørketålende karplanter, ofte glissen vegetasjon. Skilles fra T2-C-2 ved forekomst ved svakt kalkrevende arter og fraT2-C-6 ved mangel av lågurtindikatorer. Forekomst av jordboende karplantearter skiller fra nakent berg som domineres av steinboende lav og moser.

Merk at åpen grunnlendt mark i lavlandet (det vil si under skoggrensa) og som omgis av boreal hei (T31) eller semi-naturlig eller sterkt endret jordbruksmark (T32, T34, T45 etc.), per definisjon skal inkluderes i natursystem-hovedtypene den grenser til. Dette prinsippet er nærmere forklart under T2 i artikkel 3. Det betyr f.eks. at det ikke er rom for en stripe av åpen grunnlendt mark (T2) mellom nakent berg (T1) og semi-naturlig eng (T32).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Dekker oftest små arealer, gjerne på koller, vindeksponerte høydedrag, eller smale overganger mellom skog og berg i dagen og mosaikk med nakent berg.  FF: Grå til hvit farge ved dominans av lav, og da oftest med jevn tekstur og farge, som er konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN-NB, O3-C1. Hele landet, vanligst langs kysten og større innsjøer.

Viktigste forvekslingstyper