Lav-lågurtskog er åpen skog dominert av furu og med glissent feltsjikt karakterisert av lyng, urter og lav. I nordboreal sone er lav-lågurtskog oftest en grunnlendt fjellbjørkeskog.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet har innslag av relativt kalkkrevende og tørketolerante karplanter. Kartleggings­enheten opptrer ofte i veksling med lyng-lågurtskog (T4-C-11), lyng-kalklågurtskog (T4-C-12) og/eller lav-kalklågurtskog (T4-C-16), gjerne som randsoner mot, eller i mosaikk med nakent berg (T1) og åpen grunnlendt mark (T2). Floristisk karakteriseres T4-C-15 ved forekomst av ekstremt tørketålende, middels kalkkrevende arter som også er typiske for åpen grunnlendt mark (T2), som hvitbergknapp, blåklokke, bitterbergknapp, hårsveve, smørbukk og sølvmure. Oftest lavdominert bunnsjikt, men kan også ha et sparsomt utviklet bunnsjikt med mye strø.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. Flyfoto: Farge i flyfoto varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

Utbredelse og forekomst mangelfullt kjent, men trolig omtrent som lav-kalklågurtskog med kjerneområde i kontinentale strøk.

Viktigste forvekslingstyper