T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg 1:5000
Ofte tresatte enger (hagemarker) eller kantområder mot innmark, i aktiv bruk dominert av lavvokste urter og gras. Eventuelle busker er einer eller roser. Ofte glissent feltsjikt, gjerne litt naken jord. Varierende dekning av moser og lav i bunnsjiktet. Gjengroingsstadier med busker, særlig einer, og/eller trær.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Økologisk karakteristikk
På svakt kalkrik berggrunn, særlig i områder med lite nedbør; ofte sørvendt og på grunt og veldrenert jordsmonn, også på konvekse/framstikkende partier i friske enger. Indifferente til litt kalkkrevende arter, noen tørketolerante urter og gras, innslag av skogsarter. Forekommer både langs kanten av innmark og i utmark. Store arealer er i gjengroing, kjennetegnet ved økte strømengder, lavere mosedekning, mer høyvokst vegetasjon og endring i artsmangfoldet. Uten gjødslingspreg. Skilles fra svært kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, fra enger med klart hevdpreg ved mindre innslag av typiske arter for semi-naturlige enger og færre nitrogenelskende arter, og fra friske og fuktige enger ved fravær av fuktighetskrevende/uttørkingsfølsomme arter.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men ofte i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Oftest lyst grønn farge. Grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lyst brungrønne mens fuktige partier blir mørkere grønne. Tekstur ofte jevn. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av dominansforhold i eventuelt tresjikt.
Utbredelse og regional fordeling
Vanligst på Østlandet, i indre fjordstrøk på Vestlandet og i kontinentale deler av Nord-Norge (BN-LA, O1-C1, sjeldnere O2-O3).
