T4-C-17 storbregneskog
Åpne eller skyggefulle, frodige skoger med høy produksjon. Feltsjikt med store bregner og, i de tetteste utformingene, med bunn som nesten helt er dekket av et tjukt bregnestrølag.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
Finnes som storbregne-granskog i granas utbre-delseområde og som storbregnebjørke-skog på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjell-skogen. Storbregne-eike- eller bøkeskog dekker svært små arealer. Innslag av gråor i yngre hogstklasser, selje i N, er vanlig.
Økologisk karakteristikk
Permanent tilførsel av oksygenrikt sigevann; vannbevegelse parallell med markoverflata. Store bregner dominerer, noen ganger nesten som reinbestander av skogburkne eller fjellburkne (mest i NB) eller smørtelg (O2–O3). Blåbærskogens arter inngår sammen med enkelte andre, noe mer kalkkrevende gras og urter. Forekommer på kalkfattig berggrunn, i kontinentale strøk mest som smale belter i søkk, langs bekkesig etc., i oseaniske områder noen ganger arealdekkende over større områder. Jorda er oftest et podsolprofil med en lett bregnestrøhumus.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
I forsenkninger og slake lier, særlig i skyggefulle nordhellinger; i mindre grad begrenset til tydelige forsenkninger i oseaniske områder. FF: Farge varierer med dominerende treslag og tresjiktstetthet. Storbregnedominans gir ofte mørk grønn farge. Grandomi-nans (mørkegrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Konsistent tekstur og farge.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB i hele landet; sterk arealmessig økning mot oseaniske strøk.
