Åpen frodig, engpreget vegetasjon med urter og gras i feltsjiktet, moser i bunnsjiktet. Vegetasjonen er lavvokst og med sterkest moseinnslag nærmest fossen, og med økende innslag av gras, urter og bregner med større avstand fra fossen.

Økologisk karakteristikk

Fosse-eng omfatter naturlig åpne, grunnlendte, men jorddekte, engpregete fastmarksarealer i fossesprutsonen langs elver med fosser og fossestryk. Fosse-eng finnes i fossesprutsonen fra større fosser, særlig i nedre del av fossen, mellom fosseberg helt inntil og skog eller fjellhei og andre åpne fastmarkstyper lengre unna fossen. Skog etableres ikke, først og fremst fordi vedplanter ikke tåler innfrysing i is om vinteren. Typen karakteriseres av konstant fuktig mikroklima, men mange arter tåler også tørrere perioder. Fossespruten avtar med økende avstand fra fossen, ettersom vanntilførselen endrer seg fra "fosseregn" med tunge dråper nær fossen til fint "fossestøv" lenger unna. Tilførsel av fossesprut er avhengig av vannføring og fallhøyde i fossen, og moderes også av terrenget. Om sommeren er det kjøligere i fosse-eng enn i tilgrensende områder lengre fra fossen på grunn av fossespruten, om vinteren mildere, inntil fossen eventuelt fryser til med is. Artene må derfor tåle å fryse inn i is om vinteren. Kalkrik fosse-eng inneholder kalkkrevende arter i tillegg til arter fra kalkfattig og intermediær fosse-eng. Fosse-eng har også blitt brukt til fôrhøsting, og overganger mot semi-naturlig eng forekommer og flere arter er felles. Informasjon om tidligere bruk og tydelig innslag av semi-naturlige engarter kan være til hjelp.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Relativt tydelige, lyse til mørkt grønne, relativt homogene og treløse partier inntil fosser. Skilles oftest godt mot omkringliggende berg. Bratt terreng, kan ligge i skygge på flybilder.

Utbredelse og regional fordeling

BN-MA, O3-C1. Trolig hele landet, men utbredelse lite kjent.

Viktigste forvekslingstyper