Høgstaudeskog er åpne eller skyggefulle svært frodige og høyproduktive skoger. Feltsjiktet kan ha opptil manns­høye urter, gras og bregner. Finnes med gran som dominat i tresjiktet i granskogsregionen og ellers med bjørk i tresjiktet på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellskogen. Høgstaudeskog omfatter også kalkrike, fuktige edelløvskoger dominert av ask, alm eller gråor i boreonemoral og sørboreal sone. Yngre suksesjonsstadier i sørboreal og mellomboreal sone kan ha rikelig med gråor. Betydelig innslag av selje i Nordland og Troms.

T4-C-18 omfatter også kalkrike, fuktige edellauvskoger dominert av ask, alm eller gråor i BN. Også yngre suksesjonsstadier i SB og MB kan ha rikelig med gråor. Betydelig innslag av selje i No og Tr.

Økologisk karakteristikk

Kjennetegnet ved permanent tilførsel av friskt oksygen- og kalkrikt sigevann og vannbevegelse parallelt med markoverflata (kildevannspåvirkning). Artsutvalget, inkludert dominansforholdene, varierer mye uten at det er mulig å påvise økologiske forskjeller, men den regionale variasjonen er stor. I kontinentale strøk mest som smale belter i søkk, langs bekkesig etc., i oseaniske områder noen ganger arealdekkende over større flater, typisk i lisider. Forekommer på kalkrik berggrunn og har brunjordsprofil.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Utbredt i forsenkninger eller slake partier, særlig i skyggefulle nordhellinger; jo mer oseanisk klima, desto mindre grad begrenset til tydelige forsenkninger. Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men er ofte smaragdgrønn eller oftest mørkt grønn ved høyt innslag av høystauder i feltsjiktet. Grandominans (mørkegrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB. Over hele landet, særlig stor arealdekning i oseaniske strøk med kalkrik berggrunn (særlig i Midt- og Nord-Norge).

Viktigste forvekslingstyper