T4-C-18 høgstaudeskog
Åpne eller skyggefulle, svært frodige og høyproduktive skoger. Feltsjikt med opptil mannshøye urter, gras og bregner. Finnes som høgstaudegranskog i granskogsregionen og ellers som høgstaudebjørkeskog på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellskogen.
- Innhold
- Økologisk karakteristikk
- Terreng- og flyfotokarakteristikk
- Utbredelse og regional fordeling
- Viktigste forvekslingstyper
T4-C-18 omfatter også kalkrike, fuktige edellauvskoger dominert av ask, alm eller gråor i BN. Også yngre suksesjonsstadier i SB og MB kan ha rikelig med gråor. Betydelig innslag av selje i No og Tr.
Økologisk karakteristikk
Kjennetegnet ved permanent tilførsel av oksygen- og kalkrikt sigevann og vannbevegelse parallelt med overflaten. Artsutvalget, inkludert dominansforholdene, varierer mye uten at det er mulig å påvise økologiske forskjeller, men den regionale variasjonen er stor. I kontinentale strøk mest som smale belter i søkk, langs bekkesig etc., i oseaniske områder noen ganger arealdekkende over større flater. Forekommer på kalkrik berggrunn og har brunjordsprofil.
Terreng- og flyfotokarakteristikk
Utbredt i forsenkninger eller slake partier, særlig i skyggefulle nordhellinger; jo mer oseanisk klima, desto mindre begrenset til tydelige forsenkninger. FF: Farge varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men er ofte grønn til mørkt grønn ved høyt innslag av høgstauder i feltsjiktet. Grandominans (mørkegrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.
Utbredelse og regional fordeling
BN–NB over hele landet. Særlig stor arealdekning i oseaniske strøk med kalkrik berggrunn (særlig i Midt- og Nord-Norge)
