Ofte tresatte enger (hagemarker) eller kantområder mot innmark, i aktiv bruk dominert av lavvokste urter og gras. Eventuelle busker er einer eller roser. Ofte glissent feltsjikt, gjerne litt naken jord. Varierende dekning av moser og lav i bunnsjiktet. Gjengroingsstadier med busker, særlig einer, og/eller trær.

Økologisk karakteristikk

På svakt kalkrik berggrunn, særlig i områder med lite nedbør; ofte sørvendt og på grunt og veldrenert jordsmonn, også på konvekse/framstikkende partier i friske enger. Indiffe­rente til litt kalkkrevende arter, noen tørketolerante urter og gras, innslag av skogsarter. Forekom­mer både langs kanten av innmark og i utmark. Store arealer er i gjengroing, kjennetegnet ved økte strømengder, lavere mosedekning, mer høyvokst vegetasjon og endring i artsmangfoldet. Uten gjøds­lingspreg. Skilles fra svært kalkrike enger ved fravær av svært kalkkrevende arter, fra enger med klart hevdpreg ved mindre innslag av typiske arter for semi-naturlige enger og færre nitrogen­elsken­de arter, og fra friske og fuktige enger ved fravær av fuktighetskrevende/uttørkingsfølsomme arter.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Kan forekomme i alle terrengposisjoner, men ofte i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. Tre- og buskdekte enger kan være vanskelig å skille fra hei og skog. FF: Oftest lyst grønn farge. Grunnlendte, tørkeutsatte partier kan bli lyst brungrønne mens fuktige partier blir mørkere grønne. Tekstur ofte jevn. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, styres av dominansforhold i eventuelt tresjikt.

Utbredelse og regional fordeling

Vanligst på Østlandet, i indre fjordstrøk på Vestlandet og i kontinentale deler av Nord-Norge (BN-LA, O1-C1, sjeldnere O2-O3).

Viktigste forvekslingstyper