Elveører med stein, grus eller sand. Varierer fra sterkt flomutsatte rullesteinører uten vegetasjon, til mindre flomutsatte elveører og strender med stein, grus eller sand. Åpen, pionerpreget vegetasjon dominert av urter, graminider og spredte busker. Vegetasjonsdekning varierer fra manglende til relativt tett. Flompåvirkningen er så sterk at trær ikke etableres.

Økologisk karakteristikk

Forekommer i flomsonen først og fremst langs elver, men også på flate strender langs større innsjøer. Dannes ved vekslende sedimentasjon og erosjon av flomvann. Forekommer i relativt slake elvepartier, og som sandur der breelver passerer større elvesletter, men med så sterkt eksponering at tresjikt ikke dannes. Eksponeringsgrad øker fra innerkant og utover mot selve elveløpet, der vegetasjon som oftest mangler. Humusfattig substrat dominert av sand, grus eller stein, på fattig og intermediært substrat. Skilles fra kalkrik flomfastmark ved mangel på kalkkrevende arter. Skilles fra flommark på silt og leire etter kornstørrelse. Fjellplanter som spres nedover langs elvene er vanlig særlig i nordboreal sone.

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Svakt hellende flater i tilknytning til innsjøer og elver. Størst utstrekning i nedre del av vassdrag, der dalene flater ut. Typisk også i slake dalstrekninger og der en elv munner ut i en annen elv. Ofte lyse farger i flybilder pga. lav vegetasjonsdekning, økende vegetasjonsdekning mot innekant, ofte med striper av vegetasjon. Også banker og øyer ute i elveløpet. Ofte i mosaikk med åpen flomfastmark på silt og leire.

Utbredelse og regional fordeling

BN-LA, O2-C1. Finnes i hele landet, mest typisk på Østlandet, i Trøndelag og Nordland til Finnmark, samt indre fjordstøk på Vestlandet. Mangler i ytre kyststrøk.

Viktigste forvekslingstyper

Åpen flomfastmark på silt og leire (T18-C-2), eller kalkrik grus og stein (T18-C-3). Gradvis overgang mot flomskogsmark (T-30). Flommarkskratt med mandelpil, doggpil, tindved, gråor og vierarter føres til T-30.