Halvåpne eller oftest åpne skoger karakterisert av lyng og lav; mot fjellet ofte skog eller krattskog av vekstreduserte trær. Bunnsjiktet er ofte helt dominert av reinlaver. Furu er det dominerende treslaget i mesteparten av landet, men bjørk dominerer i fjellskogen de fleste steder.

Økologisk karakteristikk

Feltsjiktet inneholder få, relativt nøysomme og svært uttørkingstolerate arter; først og fremst røsslyng, krekling og tyttebær. Furutorvmose forekommer vanlig på fuktmarksflekker. Kvitkrull, lys reinlav og grå reinlav er de viktigste artene i bunnsjiktet, men heigråmose kan være vanlig og/eller dominere i oseaniske strøk. T4-C-14 forekommer først og fremst på relativt kalkfattig, tørr og skrinn mark med tynt jordsmonn over berg (‘hällmarkstallskog’), men finnes også på flate moreneavsetninger i kontinentale strøk. Der er jordsmonnet gjerne dypere, med podsolprofil. Forekomst av noen få, litt mindre nøysomme arter skiller T4-C-14 fra lavskog (T4-C-13).

Terreng- og flyfotokarakteristikk

Opptrer under ulike eksposisjons- og helningsforhold, men særlig på rygger og toppområder. FF: Farge i flyfoto varierer avhengig av dominerende treslag og tresjiktstetthet, men ofte mosaikk mellom gråhvitt (lavdominans) og grønt (tre- og busksjikt). Innslag av lyng gir mørkere farge. Furudominans (olivengrønn) skilles lett fra bjørkedominans (reinere grønn). Tekstur og farge konsistent innen og mellom regioner.

Utbredelse og regional fordeling

BN–NB over hele landet, men klart mest utbredt i kontinentale strøk. Synes klart sjeldnere enn lavskogen (T4-C-13).

Viktigste forvekslingstyper