Økoklinen snø- og isstruktur (SN) beskriver ulike tilstander av vann i frossen form, fra finkornet snø til fast is. Snø- og isstrukturen er forskjellig mellom nedbør som faller som snø, i vann som fryser på bakken og danner rim, og i is. Snø- og isstruktur varierer blant annet med temperatur, tid siden snøfall og dybdenivå i en bre.

Kort om økoklinen

Økoklinen snø- og isstruktur (SN) beskriver variasjon innenfor vann i frossen form langs en konsolideringsgradient (variasjon i substratfasthet). Med snø- og isstruktur menes mosaikken mellom frossent vann og luft, ikke strukturer i sjølve snøen eller isen.

Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet

Snø- og isstruktur (SN) blir benyttet i beskrivelsessystemet for livsmedium-hovedtypen snø og is på land.

Variabeltype

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kontinuerlig kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE3 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 3 trinn).

Økoklinuttrykk og trinndeling

Snø- og isstruktur (SN) har ett økoklinuttrykk og deles tentativt i tre trinn (Tabell 1).

Relevant skala

Snø- og isstruktur (SN) varierer med temperatur, tid siden snøfall, dybdenivå i snø- eller isforekomst, etc. Relevant romlig skala er anslagsvis 10 cm – 10 m (10–1–101 m).

Relasjon til andre økokliner

Ingen.

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Begrepet ’snø- og isstruktur’ er valgt for denne økoklinen, som beskriver strukturelle egenskaper ved snø og is som anses som viktige for artenes muligheter for å benytte dette livsmediet.

Karakterisering av trinnene

Struktur i snø og is oppstår og modifiseres på ulike vis. Strukturforskjeller er til stede fra snøen eller isen først dannes, nedbør som faller som snø på bakken har en annen struktur enn vann som fryser på bakken og danner rim eller is. Snøstrukturen endrer seg over tid som følge av trykk og temperaturskiftninger, blant annet mister snøen raskt sin krystallstruktur. Mindre partikler samler seg i større partikler og snøen blir gradvis mer grovkornet (Bilde 1) og kan til slutt ende opp som is.