Den lokale basisøkoklinen arid terrestrisk salinitet (AS) skiller mellom vanlig mark hvor regnvannet stort sett siger fra overflaten og nedover i grunnen, og mark som mesteparten av tida er så tørr at vannstømmen går fra grunnen og opp til overflaten hvor vannet fordamper. I vanlig mark, hvor vannstrømmen går nedover, kan pH komme opp mot 8,0. I saltjord kan pH kan komme helt opp i 10,5. Når vannet trekkes oppover drar det med seg mineraler og salter til overflaten. Dette kalles saltanrikning og kan resultere i et hvitt saltlag på markoverflata. Slik saltjord er typisk for ørkener og stepper i alle verdensdeler, men er i Norge bare kjent fra områder ved Wijdefjorden på Svalbard, der en kombinasjon av lite regn og mye vind skaper så tørre forholdene at det mulig at saltanriket jord utvikles i kaldt klima.

Kort om økoklinen

Den lokale basisøkoklinen arid terrestrisk salinitet (AS) fanger opp variasjonen fra ’normal’ mark med overveiende nedadgående vannstrøm og maksimale pH-verdier (i rein kalkdominert mineraljord) opp til ca. 8,0, til finjordsrik mark med overveiende oppadgående vannstrøm. Oppadgående vannstrøm kan føre til saltanriking i øvre jordlag, der pH kan komme helt opp i 10,5. Slik saltjord er typisk for ørkener, stepper og halvstepper i alle verdensdeler, men er i Norge bare kjent fra områder ved Wijdefjorden med sidefjorder på Svalbard, der en kombinasjon av regnskygge (svært tørt klima) og uttørkende vinder skaper en helr spesiell kombinasjon av forhold som gjør utvikling av saltanriket jord mulig også i et kaldt klima.

Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet

Arid terrestrisk salinitet (AS) er relevant for inndeling på naturtypenivået natursystem.

Variabeltype

Variabeltype: Ø1 (økoklinal variasjon trinndelt på grunnlag av kontinuerlig variasjon, langs en kontinuerlig kompleks miljøgradient eller på grunnlag av variasjon langs en kontinuerlig artssammensetningsgradient med eller uten klar relasjon til miljøvariasjon).

Variabelformel: OE2 (ordnet faktorvariabel med envalgsavkryssing; 2 trinn).

Økoklinuttrykk og trinndeling

Arid terrestrisk salinitet (AS) har ett økoklinuttrykk og deles i to ordinære trinn på grunnlag av retningen på den dominerende vannstrømmen og effekter denne har på toppjordas kjemiske egenskaper (Tabell 1).

Relevant skala

Saltjordsflekker forekommer over områder som, gitt egnet jordsmonn, har en utstrekning i størrelsesorden mellom (10–)100 m og 10 km [(101–)102–104 m].

Relasjon til andre økokliner

Samvariasjonsmønstrene i innholdet av og tilgangen på ulike mineralnæringsstoffer i naturen er svært komplekse, og det er ikke opplagt hvor mange økokliner som trengs for å beskrive de viktige, uavhengige variasjonretningene. Dette er grundig drøftet i Artikkel 27, som konkluderer med at fem lokale basisøkokliner er nødvendig og tilstrekkelig for å beskrive hovedtrekk i variasjonen i innhold av og tilgang på mineralnæringsstoffer. Kalkinnhold (KA) uttrykker det ’normale’ samvariasjonsmønsteret mellom viktige mineralnæringsstoffer, mens tungmetallinnhold (TU) og arid terrestrisk salinitet (AS) sorterer ut to ulike kategorier av avvikende og relativt sjeldent forekommende forhold sammenliknet med ’normalsituasjonen’ Arid terrestrisk salinitet (AS) kan ses på som en terrestrisk parallell til økoklinen marin salinitet (SA), men med helt annen årsak og relevans for helt andre typer av natursystemer.

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Begrepet ’arid terrestrisk salinitet’ er ’nylaget’, som en kombinasjon av de tre viktige diagnostiske elementene for arid terrestrisk salinitet (AS) trinn 2 saltanriket; forekomsten i et svært tørt (kontinentalt, arid) klima, at økoklinen er relevant for landsystemer og at trinnene kjennetegnes ved variasjon i saltholdighet.

Karakterisering av trinnene

Arid terrestrisk salinitet (AS) trinn 2 saltanriket skiller seg fra trinn 1 normal ved at dominerende vannstrøm i marka er oppadgående og fører til anriking av salter i øvre jordlag (Bilde 1). Saltanriket mark kan lettest diagnostiseres ved en kombinasjon av synlig hvitt saltlag på overflaten (som vaskes vekk av regn, men snart kommer tilbake), høy pH (pH-verdier mellom 9,0 og 10,5 er karakteristisk; Elvebakk & Nilsen 2002) og en helt særpreget artssammensetning (se beskrivelsen av natursystem-hovedtypen arktisk steppe).