Tilstandsøkoklinen aktuell bruksform karakteriserer måten et område utnyttes til jordbruksformål (i dag). Aktuell bruksform er sammensatt av flere variabler som beskriver bruksformene pløying, beite, slått, gjødsling, sprøyting med plantevernmidler, avsviing og manuell rydding. Alle disse variablene til sammen definerer den aktuelle bruksformen. Et eksempel på aktuell bruksform, er at et område brennes jevnlig. Dette området vil inneholde arter som tåler brann, men hvis man slutter med jevnlig avsviing/brenning vil andre arter komme inn som tåler brann dårligere eller som ikke er avhengig av brann for å trives.

Kort om økoklinen

Aktuell bruksform (BF) karakteriserer måten en arealenhet utnyttes til jordbruksformål. Aktuell bruksform (BF) er en sammensatt variabel som består av sju enkeltvariabler, en for hver hovedkategori av bruksformer (pløying, beite, slått, gjødsling, sprøyting med pesticider, avsviing og manuell rydding). Det aktuelle bruksregimet på en arealenhet beskrives ved å angi alle enkeltbruksformer som influerer så sterkt på artssammensetningen på arealenheten og/eller de prosessene som virker der, at opphør av bruksformen fører til observerbare endringer. Tilstandsøkoklinen aktuell bruksform (BF) og den lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdform (HF) er parallelle økokliner i den forstand at de begge adresserer måten en arealenhet utnyttes til jordbruksformål, men aktuell bruksform (BF) inneholder fire bruksformer i tillegg til de tre (slått, beite og avsviing) som inngår i grunnleggende hevdform (HF). Disse fire er viktige for å karakterisere aktuell arealtilstand, men lar seg ikke (eller ikke så lett) spore i grunnleggende arealegenskaper.

Naturtypenivåer der økoklinen inngår i beskrivelsessystemet

Tilstandsøkoklinen aktuell bruksform (BF) er, liksom den parallelle lokale basisøkoklinen grunnleggende hevdform (HF), relevant for karakterisering av arealenheter på natursystem-nivået. Aktuell bruksform (BF) er først og fremst viktig i kulturmark og kunstmark, men er også relevant for naturmark (se Artikkel 1: D3d).

Variabeltype

Variabeltype: SB (sammensatt variabel som består av 7 binære enkeltvariabler).

Variabelformel: 7B (sju forekomst/fraværsvariabler).

Enkeltvariabler

Definisjoner av de sju enkeltvariablene (bruksformene) som utgjør den sammensatte tilstandsøkoklinen aktuell bruksform (BF), med presiseringer og kommentarer, er gitt i Tabell 1.

Forekomst av en bruksform skal registreres (avkrysses) når artssammensetningen på arealenheten og/eller de prosessene som virker der forventes å bli observerbart endret dersom bruksformen opphørte.

Hver av bruksformene kunne, i prinsippet, vært beskrevet i mye større detalj. Intensiteten i bruken innenfor hver enkelt bruksform (for eksempel beitetrykket) fanges imidlertid, i hvert fall for den dominerende bruksformen, i stor grad opp av tilstandsvariabelen aktuell bruksintensitet (BI). Kvalitative forskjeller mellom og innenfor hver enkelt bruksform (for eksempel dyreslag eller rase innenfor hver art) blir ikke fanget opp av den sammensatte variabelen aktuell bruksform (BF) slik den er definert i NiN versjon 1, som en samling binære variabler. Dersom det viser seg å være behov, kan de binære variablene erstattes med (uordnete) faktorvariabler med ikke-obligatorisk en- og/eller flervalgsavkryssing (variabelformel mFen og/eller mFEn; se Artikkel 1: F1 punkt A4) for spesifisering av hver enkelt bruksformen, for eksempel for å angi beitedyr-art. Enda mer differensiert angivelse er mulig ved å oppfatte hvert av trinnene langs disse faktorvariablene som én ordnet trinndelt variabel med envalgsavkryssing (variabelformel OEn). Da kan for eksempel tettheten av hvert enkelt dyreslag registreres. Uttømmende beskrivelse av den komplekse variabelen aktuell bruksform (BF) krever imidlertid at ennå mange flere egenskaper ved den aktuelle bruken inkluderes i aktuell bruksform (BF). Noen av de viktigste egenskapene innenfor hver enkelt bruksform, som ikke fanges opp av variabelen aktuell bruksform (BF) slik den blir implementert i NiN versjon 1, er:

  1. pløying (BF–1): pløyedyp
  2. beite (BF–2) (se Bilde 4, 7): slag av beitedyr og beitetrykk for hver av disse dyreslagene (kan beskrives ved å definere et sett av trinndelte variabler for hvert dyreslag)
  3. slått (BF–3) (Bilde 3): slåttetidspunkt; slåttehyppighet (årvisst, annet hvert år etc.); slåtteredskap (ljåslått, slått med lette maskiner eller slått med tyngre redskaper; har betydning for jordsmonnet gjennom kompaktering/sammenpressing og overflateforstyrrelse, og som direkte forstyrrelseseffekt på plantene)
  4. gjødsling (BF–4): gjødseltype (kunstgjødsel eller naturlig gjødsel i fast eller flytende form); gjødslingstidspunkt; gjødselmengde
  5. sprøyting med pesticider (BF–5): ulike grupper av pesticider (særlig viktig er differensieringen mellom selektive og breispektra pesticider)
  6. avsviing (BF–6): tidspunkt (avsviing av frossen mark har en helt annen effekt enn brenning på tørr mark om sommeren); intensitet
  7. manuell rydding (BF–7): fjerning av hogstavfall eller hogstavfall som etterlates på stedet

Relevant skala

Variasjon i aktuell bruksform (BF) kommer til uttrykk mellom arealenheter av jordbruksland, det vil si på samme romlige skala som aktuell bruksintensitet (BI), grunnleggende hevdform (HF) og grunnleggende hevdintensitet (HI), (10–)30–1 000 (101,5–103) m.

Relasjon til andre økokliner

Aktuell bruksform (BF) er en parallell til grunnleggende hevdform (HF), utvidet med hensyn til antallet bruksformer (enkeltvariabler). Definisjonene av hver enkelt bruksform er tilpasset beskrivelse av aktuell bruk i stedet for grunnleggende hevd. For arealenheter som ikke er i bruk [aktuell bruksintensitet (BI) trinn 1 ikke i bruk] karakteriseres bruksregimet av at ingen av enkeltbruksformene  i aktuell bruksform (BF) krysses av. Tilstandsøkoklinen gjengroingstilstand (GG) uttrykker omfanget av endringer (og tid) siden bruken opphørte.

Drøfting av, og kommentarer til, sentrale begreper

Begrepene ’hevd’ og ’bruk’ brukes i dagligtalen om hverandre, men er i NiN gitt presise, komplementære definisjoner (se Artikkel 1: D3d). Med ’hevd’ (og ’grunnleggende hevdintensitet’) skal forstås de jordbruksmetodene som har gitt marka dens grunnleggende egenskaper, for eksempel langvarig utnyttelse (til beite og/eller slått) som har ledet til utvikling av en kulturmark, og som skiller denne kulturmarka fra naturmarka den oppsto fra (og fra mer intensivt utnyttet kunstmark). Med ’bruk’ forstår vi aktuell påvirkning (eller manglende påvirkning) av en arealenhet (Bilde 7).

Sammenlikning av trinndeling i NiN med trinndeling i andre arbeider

Det foreligger ingen sammenliknbar metode for beskrivelse av aktuell bruksform (BF), men bruksregimet blir beskrevet på ulike måter i ulike arbeider avhengig av formål og fokus ved undersøkelsen.