Familien Philopotamidae omfatter i Norge fire arter i tre slekter. Artene er små til middels store med relativt brede, butte vinger. Larvene lever i hurtigrennende elver og bekker med steinsubstrat. De konstruerer fastsitende, rørformede nett som de bruker til å filtrere små næringspartikler fra vannet.

Antall

Familien er i Europa representert med to underfamilier: underfamilien Philopotaminae med to slekter og 32 arter, og underfamilien Chimarrinae med én art. I Norge finnes fire arter. Underfamilien Philopotaminae er representert med slektene Philopotamus og Wormaldia, med til sammen tre arter. Philopotamus montanus og Wormaldia subnigra er funnet over det meste av landet. Wormaldia occipitalis ble funnet for første gang i Norge i indre Hordaland i 1977 (Andersen 1979) og er bare funnet noen få steder i Sør-Norge. Underfamilien Chimarrinae er representert med arten Chimarra marginata, som er funnet på Østlandet og Sørlandet vestover til Rogaland.

Hunn av Wormaldia subnigra

Merk de karakteristiske, opprette hårene på ryggen og den indre delen av vingen.

Kjennetegn

Familien omfatter små til middels store vårfluer med framvingelengde 5–13 mm. Hunnen er litt større enn hannen. Framvingene er relativt brede og butte. Hos Philopotamus montanus er de karakteristisk gul- og brunspraglete med svakt fiolett skjær. Hos Wormaldia er framvingen ensfarget mørkebrun til svart. Innerst på vingen finnes en del karakteristiske, opprette hår. Hos Chimarra marginata er vingen svart med skarpt gule vingekanter og strektegninger. Ingen andre norske vårfluer har lignende tegninger. Gaffel 1, 2, 3, 4 og 5 finnes i framvingen unntatt hos Wormaldia, som mangler gaffel 4. Gaffel 1, 2, 3 og 5 finnes i bakvingen. Diskcelle finnes i begge vingepar, mediancelle kun i framvingen. Hodet har punktøyne. Antennen er like lang som eller noe kortere enn framvingen. Maxillepalpen har fem segmenter hos begge kjønn. Første segment er alltid kort, femte segment er ganske langt og artikulert, øvrige segmenter varierer. Framskinneleggen har 1 spore hos Chimarra og 2 sporer hos Philopotamus og Wormaldia. Midt- og bakskinneleggen har 4 sporer hver.

Økologi

Larvene hos de fleste artene lever i hurtigrennende elver og bekker med steinsubstrat. Larven konstruerer et rørformet nett som den fester til større og mindre steiner. Nettet er meget finmasket og fanger opp små organiske partikler som larven lever av. I Norge later Wormaldia occipitalis til å være knyttet til mindre bekker og sig på kalkgrunn.

Hanner av Chimarra marginata tiltrukket av en hunn

Arten kan ha masseopptredener langs bekker, og hannene vil ofte flokke seg flere sammen rundt ubefruktede hunner.

Referanser

Andersen T (1979). Trichoptera. Fauna of the Hardangervidda 13: 1-18.