Den flerdimensjonale tilstandsvariabelen skog-bruk (7SB) inneholder enkeltvariabler som til sammen skal gi en fyldig beskrivelse av observerbare spor etter skogbruksrelaterte aktiviter i arealenheter på skogsmark eller i skog.

Variabelgruppa skog-bruk (7SB) adresserer alle slike spor som er observerbare, uansett hvor lang tid som har gått siden de ble avsatt. Detaljeringsgraden på beskrivelsessystemet for skogbruksrelaterte aktiviteter i NiN er forsøksvis tilpasset behovet til brukere som skal beskrive skogbruksrelaterte aktiviteter i en naturmangfoldsammenheng. Bare påvirkninger som forventes å etterlate tydelig observerbare spor i minst 6 år er inkludert. Beskrivelsessystemet for skogbruksrelaterte aktiviteter er harmonisert med Landsskogtakseringens instruks (Anonym 2011), men er gjennomgående mindre detaljert enn denne.

7SB-FT Foryngelsestiltak

– Markberedning fører til høyere spiringsprosent for gran- og furufrø (Hanssen et al. 2003), men forsøk indikerer at dette kan skyldes at ungplanter som står i mineraljord har større sjanse for å unngå insektangrep; en effekt som også kan oppnås ved tilplanting (Hagner & Jonsson 1995). Bruken av markberedning er derfor fortsatt omdiskutert. De langsiktige effektene av markberedning på artssammensetningen på og i marka er mangelfullt kjent [men se Nykvist (1997)].

– Data fra den årlige resultatkontrollen av foryngelsesarealet på skogsmark i Norge 2013 (Granhus et al. 2014) viser at markberedning ble utført på 16,2 % av arealet. Planting ble utført på 60,0 % av arealet, mens såing ble utført på bare 0,3 % av arealet. Kombinasjonen av markberedning og tilplanting ble utført på 8,6 % av foryngelsesarealet, mens såing alltid ble utført etter markberedning. Såing kan være vanskelig observerbart.

7SB-FY Foryngelsesmateriale

I femårsperioden 2009–13 ble mellom 0,3 og 0,6 % av foryngelsesarealet på skogsmark i Norge (avvirket skogsmark) forynget med utenlandske treslag (Granhus et al. 2014).

7SB-HI Hogstinngrep

– Variabelen hogstinngrep (7SB–HI), som ble introdusert i NiN versjon 2.0 som en flerdimensjonal variabel med fire enkeltvariabler (–IH, –LG, –LS og –ÅP), åpnet for en forenklet karakterisering av hogstpåvirkning på tresatte arealer i forhold til Landsskogtakseringens instruks (Anonym 2011), med utgangspunkt i lett observerbare egenskaper. Variabelen innebar også en vesentlig forenkling i forhold til NiN versjon 1, der hogstpåvirkning ble beskrevet som to tilstandsvariabler, skogbestandsavgang (BA) og tetthetsreduksjon i skogbestand (TR). Erfaringene med 7SB–HI etter lanseringen av NiN versjon 2.0, viser at det er behov også for å kunne karakterisere hogstpåvirkning i større detalj. Kategoriinndelingen som benyttes i Landsskogtakseringen (se Anonym 2011) er derfor, med et par unntak, inkludert som enkeltvariabler på et fjerde hierarkisk nivå ved å gjøre enkeltvariablene fra NiN versjon 2.0 om til flerdimensjonale variabler. Referanser til kategoriene som benyttes i Landsskogtakseringen er gitt under ‘forklaring’ over.

– Inndelingen i hogstinngrep på nivå 3 (–IH, –LG, –LS og –ÅP) følger i hovedsak et forslag til klassifisering av foryngelseshogster fra K. Andreassen, A. Granhus, K.H. Hanssen og N. Lexerød (upubl. materiale), tilpasset inndelingen som benyttes av Landsskogtakseringen.

–  Begrepet ‘åpen foryngelseshogst’ brukes om hogstformer der det avvirkete arealet ikke preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen (årene etter at hogsten fant sted). Det tekniske kravet til en åpen hogstform er at det ikke er satt igjen minst 16 trær pr. dekar  i øvre sjikt (‘herskende eller medherskende trær’, det vil si trær som på hogsttidspunktet var høyere enn 2/3 av bestandets overhøyde), og at hogstflata dekker et sammenhengende areal > 2 daa. De vanligste åpne hogstformene er flatehogst og frøtrestillingshogst.

– Begrepet ‘lukket foryngelseshogst’ benyttes om hogst der det avvirkete arealet fortsatt preges av et skogklima gjennom foryngelsesfasen (årene etter at hogsten fant sted). Det tekniske kravet til en lukket hogstform er at det settes igjen minst 16 trær pr. dekar  i øvre sjikt. Lukkete hogster innebærer kontinuitet i skogklima.– Lukkete hogster deles i to kategorier, ‘gradvise’ og ‘selektive’. Gradvise hogster er ‘hogster der ny foryngelse etableres gjennom stegvis avvirkning av bestandet’, mens selektive hogster er ‘hogster basert på definerte kriterier for trevalg,  som utvikler eller bevarer en flersjiktet skogstruktur’. De vanligste gradvise lukkete hogstformene er skjermstillingshogst, kanthogst og gruppehogst, mens bledningshogst og plukkhogst er selektive lukkete hogstformer.  Ved begge disse hogstformene avvirkes trær som er hogstmodne på grunn av lav verditilvekst, mens potensielle fremtidstrær fristilles. Gjenstående volum danner grunnlaget for fortsatt virkeproduksjon samtidig som en legger til rette for ny foryngelse.

– Begrepet intermediær ‘hogst’ omfatter i utgangspunktet bestandspleiende tiltak før sluttavvirkning, men vi har valgt også å plassere ungskogpleie og tynning til denne samlekategorien. Ungskogpleie og tynning innebærer fjerning av vegetasjon (her: unge og yngre trær), for å øke produksjonen hos trærne som står igjen. Ungskogpleie er knyttet til tiltak i ungskog (normalskogbestandets trinn 7SD–NS∙2), mens tynning utføres i yngre og eldre produksjonsskog  (7SD–NS∙3,4) og innebærer uttak av nyttbart virke. Ved ungskogpleie og tynning øker den totale planteproduksjonen først og fremst ved å øke innstrålingen til undervegetasjonen, men også ved å redusere tilførselen av strø til marka og ved å hindre at næringsstoffer tas opp og bindes i vedplantenes biomasse.

– Begrepet ‘fjellskoghogst’ lar seg ikke direkte plassere i en av de fire kategoriene. Dette begrepet brukes om hogstformer i fjellnær skog som kan arte seg som sterk plukkhogst, med elementer av tynning, småflate-, frøtre- og skjermstillingshogst avhengig av klimatiske forhold og skogtilstand. Fjellskoghogst er en kombinert hogstform, der deler av bestandet avvirkes samtidig som det legges til rette for produksjon og foryngelse i et utsatt klima. Fjellskoghogst kategoriseres til en av de tre kategoriene –LG, –LS, –ÅP på grunnlag av definisjonene av disse.

– Begrepet ‘uspesifisert hogst’ omfatter f.eks. ryddehogst og vedhogst. Disse hogstformene kategoriseres på grunnlag av definisjonene.

– Arealandelen av det norske produktive skogarealet som ble hogd i perioden 2000–04 var 2,67 %. Av dette ble om lag 75 % (2,00 % av totalarealet) flatehogd. Flatehogst sto for en større andel av avvirket areal (90.6 %) på høy bonitet enn på middels (69.8 %) og låg bonitet (73.8 %). Andelen av det produktive skogarealet i hver bonitetsklasse som ble avvirket, økte sterkt fra låg via middels til høy bonitet.

Arealandeler av det norske produktive skogarealet som ble avvirket med hver av de fire sluttavvirkings­metodene  flatehogst (7SB–SA–FL), frøtrestillingshogst (7SB–SA–FR) stor gruppehogst (7SB–SA–GH) og  skjermstillingshogst (7SB–SA–SH) i løpet av femårsperioden 2000–04, fordelt på boniteter (H40). Alle tall ar angitt i % av totalt produktivt skogareal med gitt bonitet. Upubliserte data fra 8. landstakst, sammenstilt av J.-E. Nilsen & S.O. Moum.

Variabel­kode

Sluttavvirkingsmetode

Bonitet

Total

L (6-8)

M (11-14)

H(17+)

7SB–SA–FL

flatehogst

0,93

2,25

6,53

2,00

7SB–SA–FR

frøtrestillingshogst

0,24

0,60

0,30

0,41

7SB–SA–GH

stor gruppehogst

0,06

0,26

0,29

0,19

7SB–SA–SH

skjermstillingshogst

0,03

0,11

0,07

0,07

 

Total

1,26

3,22

7,20

2,67

Merk at begrepet ’produktiv skog’ (slik det er definert i Anonym 2006b, 2011) ikke er direkte oversettbart til begrepsapparatet i NiN. Mesteparten av ’produktiv skog’ hører imidlertid til T4 Fastmarksskogsmark, men også de øvrige natursystem-hovedtypene av skogsmark (først og fremst T30 Flomskogsmark og V2 Myr- og sumpskogsmark) er representert innenfor det produktive skogarealet med små arealandeler (neppe over 3 % til sammen). En mindre del av det produktive skogarealet består også tresatt semi-naturlig og sterkt endret mark, inkludert T38 Treplantasje  (som sannsynligvis heller ikke utgjør mer enn 3 % til sammen). Det produktive skogarealet i Norge utgjør 86 575 km2, som er 26,7 % av landarealet på det norske fastlandet (323 782 km2; 28,3 % av arealet på 305 470 km2 som gjenstår når ferskvannsforekomster og breer er trukket fra).

 

7SB-HS Hogststubbeandel

Hogstsstubbeandel (7SB–HS) er en kvantitativ angivelse av observerbare spor etter tidligere hogster i form av stubber som med sikkerhet er resultatet av hogst.

Tallfesting av hogststubber  skal gjøres på måleskala A9, basert på estimering av andelen av den totale grunnflatesummen for levende trær, stående død ved, liggende død ved (med synlig spor etter stammebasis) og stubber, som utgjøres av hogststubber. Grunnflatesummen er definert som summen av trestammenes grunnflater, målt i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær) , uttrykt i m2 pr. arealenhet. Fordi det ikke er mulig å angi areal i brysthøyde for stubber , må grunnflateareal vurderes etter beste skjønn, på f.eks. grunnlag av grunnflatesum ved normalt stubbeavskjær.

7SB-KA Terrengkalking

Terrengkalking av hele nedbørfelt fra fly (med granulert kalk) har blitt utført som ledd i arbeidet med å motvirke forsuring av vassdrag.

Virkninger av terrengkalking på marka er undersøkt i felt og drøftet bl.a. av Aarrestad et al. (1999), Aarrestad & Bakkestuen (2001), Bakkestuen et al. (2001) og Brandrud et al. (2003).

Måleskala og registreringsmetode

Liksom i Landsskogtakseringen, skal (i prinsippet) andel av stående kubikkmasse ved tidspunktet for bestandsavgang, legges til grunn for trinnangivelse for alle enkeltvariablene som angis på A-måleskala [dvs. enkeltvariablene for åpen foryngelseshogst (7SB–ÅP) og intermediær hogst (7SB–IH).

Eksakt beregning av trebiomasse, særlig for avvirkete arealer,  krever grundig kartleggingsarbeid som mer eller mindre inkluderer en full skoghistorisk undersøkelse (gitt at tidspunktet for avvirkning eller tetthetsreduksjon er kjent eller kan estimeres med rimelig grad av sikkerhet, ’tilbakeskrives’ størrelsen for alle trær som fortsatt lever eller som har dødd etter avgangstidspunktet til dette ‘nulltidspunktet’, og stående kubikkmasse for alle trær ved dette tidspunktet legges til grunn for beregninger av omfanget av bestandsavgang/tetthetsreduksjon). Presis angivelse for disse variablene er derfor bare mulig for studieområder der det drives intensiv forskningsvirksomhet eller den detaljerte grunnlagsinformasjonen likevel blir samlet inn. I praktisk kartlegging må tallfesting av  åpen foryngelseshogst (7SB–ÅP) og intermediær hogst (7SB–IH) baseres på (grove) anslag. I bestand med relativt jevn fordeling av tretettheter og trestørrelser er det mulig å bruke arealandel som anslag for stående biomasse. For tilfeller av selektiv hogst [frøtrestillingshogst (7SB–ÅP–FH) og gruppehogst (7SB–LG–GH)] kan volumanslag baseres på allometriske relasjoner, det vil si at volumet av et tre er mer eller mindre proporsjonalt med diameteren i 3. potens. Mer nøyaktige kuberingsfunksjoner for gran og furu er utarbeidet av Vestjordet (1967) og Brantseg (1967).

På Landsskogtakseringens permanente prøveflater registreres ’behandling siste 5 år’. Ved (engangs)kartlegging eller karakterisering av arealenheter etter NiN versjon 2 skal all skogbestandsavgang  og synlig tetthetsreduksjon som følge av skogbruksrelaterte aktiviteter registreres, tilbake til og med siste større hogst eller tidspunkt for naturlig avgang, det vil si for et tidsrom som er noe lengre enn arealenhetens grunnflateveide bestandsalder (se begrepsforklaring i beskrivelsen av 7SD). I tillegg kan det ved behov gjøres separat registrering av observerbare tiltak i en begrenset tidsperiode forut for registreringstidspunktet. Usikkerheten ved anslag for volumandel som er påvirket av en gitt bestandsavgangsprosess øker med økende tid siden avgangen fant sted.

Forklaring av begreper

Begrepene som beskriver skogbestander og trær i NiN versjon 2 følger Landsskogtakseringen (Anonym 2006b, 2011):

  • brysthøydealder: alderen på et tre målt i brysthøyde, det vil si antall år siden treet nådde brysthøyde (1,3 m); bestemmes ved å telle årringer i en borkjerne tatt i brysthøyde
  • totalalder (på tre): alderen på et tre (tid siden etableringstidspunktet), det vil si summen av (estimert) alder opp til brysthøyde (1,3 m) og alder målt i brysthøyde (brysthøydealder)
  • grunnflate (på tre): arealet av treets snittflate, målt i brysthøyde
  • grunnflateveid bestandsalder (= total husholdningsalder): gjennomsnittlig totalalder for alle trær innenfor et avgrenset område, beregnet med trærnes grunnflate som vekt
  • overhøyde (i trebestand): gjennomsnittshøyden på de 10 groveste trærne pr. dekar (1 000 m2)
  • Bonitet (= H40-bonitet): markas evne til å produsere trevirke, uttrykt ved trærnes overhøyde ved 40 års brysthøydealder.

Generelle kunnskapsbehov

Det er fortsatt behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom ulike former for skogbruksaktivitet, inkludert skogavvirkningsmetoder, og artsmangfoldet i skogsmark.