Historisk skredmark omfatter mark dominert av jord eller fint mineralmateriale (grus, sand, silt eller leire), som er blottlagt i relativt ny tid (for < ca. 100 år siden) gjennom én disruptiv skredbegivenhet med tilstrekkelig stor romlig utstrekning til å utgjøre en egen arealenhet på natursystem-nivået (se NiN[1]AR1, kapittel B3c for begrepsapparat for forstyrrelser).

Historisk skredmark er resultatet av en enkeltstående forstyrrelsesbegivenhet, som ikke etterfølges av gjentatte, liknende forstyrrelsesbegivenheter og hvor og den blottlagte (mineral)jorda derfor gjennomgår rask suksesjon mot en ettersuksesjonstilstand som typisk er fastmarksskogsmark. Historisk skredmark er en sjelden naturtype som finnes hyppigst på marine leirsedimenter og steder der det har gått jordras. Skred som resulterer i historisk skredmark kan også imidlertid også forekomme i sand- eller grusdominerte morener. 

Historisk skredmark [sluttet vegetasjonsfase med dominans av sandgråmoser Racomitrium canescens agg. og flekkvis forekomst av krekling-kloner Empetrum spp.] i slakt stabilisert sandskred. Folla ved Grimsmoen (Folldal, Hedmark).

Definisjonsgrunnlag og avgrensning

–T25 Historisk skredmark skilles fra T17 Aktiv skredmark på grunnlag av om marka er preget av aktiv destabiliserende forstyrrelse (skred) eller er i suksesjon etter et tidligere, større skred og uten påvirkning fra aktive skredprosesser.

– De to hovedtypene skal opprettholdes uansett hvor stor eller liten forskjellen i artssammensetning er, fordi de er tilordnet ulike prosedyrekategorier.

Variasjon

– Kunnskapen om variasjonen i artssammensetning i historisk skredmark er svært mangelfull, og som en foreløpig løsning inntil denne naturtypen er undersøkt, er samme grunntypeinndeling basert på sedimentenes dominerende kornstørrelse benyttet. Sannsynligvis er det vesentlig forskjell i artssammensetning mellom silt- og leirskred (S1∙D) og skred på grovere substrater, men denne forskjellen kan være mindre enn i T17 Aktiv skredmark fordi artsakkumulering i historiske skredmarker starter på nytt fra naken mark. Det er usikkert om forskjellen mellom skredmark dominert av sand (S1∙C) og skredmark dominert av grus (S1∙B) er stor nok til å opprettholde separate grunntyper, eventuelt hvor langs gradienten i dominerende kornstørrelse grensa mellom to klasser bør trekkes.

– KA og KI, som er inkludert som uLKM i T17, er tentativt også inkludert i beskrivelsessystemet for T25.

Kunnskapsbehov

– Hovedtypespesifikk gradientlengdeberegning for S1 og alle LKM som er foreslått som uLKM for historisk skredmark, som utgangspunkt for revisjon av grunntypeinndelingen.

– Vegetasjonsøkologiske undersøkelser med sikte å finne ut hvor stor systematisk og hvor stor stokastisk variasjon i artssammensetning det er i historisk skredmark, og relasjoner til artssammensetningen i T17 Aktiv skredmark.

Grunntypeinndeling

T17 er delt i 4 GT for hLKM 4 S1.