Omfatter vannmasser som er sterkt menneskepåvirket gjennom kjemisk forurensning.

F12 Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning omfatter vannmasser som blir sterkt menneskepåvirket gjennom kronisk kjemisk forurensning. Den eneste formen for kjemisk forurensning som antas å ha en tilstrekkelig langvarig effekt på elveøkosystemer til å gi grunnlag for en sterkt endret hovedtype, er kronisk forsuring, som resultat av langvarige tilførsler av langtransporterte forsurende forbindelser («sur nedbør»). Sur nedbør påvirker hele nedbørfeltet inntil tilførslene opphører, og økosystemet er restituert.

F12 Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning i Lygna før kalking startet på begynnelsen av 1990-tallet (Lyngdal kommune).

Definisjon og avgrensning

F12 Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning omfatter vannmasser i elver som har fått sin artssammensetning og økologiske funksjon sterkt og irreversibelt endret gjennom «sur nedbør». Påvirkningen fører til at forsuringsfølsomme, typisk kalkkrevende, arter blir sterkt redusert eller utryddet, og følges vanligvis av sterkt reduksjon i artsmangfoldet. De forsurede elvevannmassene tilordnes F12 inntil tilførslene opphører og økosystemet er restituert, det vil si at en dynamisk likevektsituasjon (ettersuksesjonsstadiet) er nådd. Forsuring observeres gjennom lav pH, økt frigjøring av giftig aluminium fra jordsmonnet og fravær av forsuringsfølsomme arter.

Grunntypeinndeling

F12 Elvevannmasser preget av kronisk kjemisk påvirkning er betinget av forsurede vannmasser (MK f) og består av en grunntype.

Oversikt over grunntype

F12-1 Sterkt forsurede elvevannmasser

Variasjon

For denne hovedtypen er VF Vannforårsaket forstyrrelsesintensitet en underordnet miljøvariabel (uLKM) som beskriver ytterligere variasjon innenfor denne ene grunntypen. Inndelingen er hittil uavklart.