Dominans på del-artsgruppenivå, det vil si innenfor identifiserte artsgrupper, angis ved bruk av den flerdimensjonale variabelen relativ del-artsgruppesammensetning (1AR), som består av en flerdimensjonal variabel for hver artsgruppe, med én enkeltvariabel for hver del-artsgruppe, angitt på A5-måleskalaen (Fig. B4–3).

Dominans er viktige variabler for karakterisering og beskrivelse av skogsmark. Hvilke trær eller grupper av trær som dominerer i en skogmark har betydning såvel for landskapskarakter som for artssammensetningen av mykorrhiza-sopparter, råtesopp og epifytter på trestammene. Beskrivelsessystemet for relativ artsgruppesammensetning (dominans) i tresjiktet tar utgangspunkt i en sortering av potensielle dominanter i fire kategorier; bartrær, edellauvtrær, boreale lauvtrær og vier- og pilearter. Bar- og lauvtrær har svært ulike egenskaper som nøkkelarter i skogsmark, blant annet med hensyn til lysforhold nær marka (lauvskog av bladfellende arter har gode lysforhold om høsten, vinteren og våren, mens tett barskog alltid er mørk) og strøegenskaper (barstrø brytes langsommere ned og har lavere konsentrasjoner av mineralnæringsstoffer enn lauvstrø). Distinksjonen mellom boreale lauvtrær (bjørk, rogn, osp, og gråor) og edellauvtrær (alm, ask, hengebjørk, sommereik, vintereik, svartor, lind, spisslønn, hassel, bøk, gjenspeiler dels egenskaper som strøets mineralnæringsinnhold og nedbrytningshastighet, dels forskjeller mellom treslagene med hensyn til utbredelse (edellauvtrærne har en sørlig eller sørøstlig utbredelse i Norge på grunn av krav til varme; de boreale lauvtrærne er mer utbredt i de boreale bioklimatiske sonene og har en mer eller mindre sirkumboreal utbredelse; noen arter har en svakt østlig utbredelse i Norge) og andre miljøforhold (krav til mineralnæringsinnhold i jorda etc.). Arter i vierfamilien er skilt fra andre boreale lauvtrær for å markere at en blandingsskog av vier-arter i noen grad skiller seg fra blandingsskoger av andre boreale lauvtrær i viktige egenskaper.

 

1AR-D Relativ sammensetning av bunnsjiktet

1AR-G Relativ sammensetning av stående død ved

1AR-L Relativ sammensetning av liggende død ved

A5-måleskalaen har en avkryssingsterskel på 12,5 %, som er nedre grense for definisjonen av mengdeart (‘art med gjennomsnittlig dekning eller biomasseandel større enn 1/8 i et utvalg av enkeltobservasjonsenheter’). Merk at dominans kan uttrykkes enten som dekning (det vil si ‘vertikalprojeksjonen av levende biomasse, uttrykt som andel av arealet av en observasjonsenhet’) eller, for mobile arter, som biomasseandel. Relativ del-artsgruppesammensetning adresserer relativ mengde, det vil si ‘andelen av den totale mengden (angitt f.eks. som dekning eller biomasseandel) innenfor en artsgruppe som utgjøres av en del-artsgruppe’. Del-artsgrupper kan defineres på mange ulike måter og, i prinsippet, på flere hierarkiske nivåer. Et slikt hierarkisk variabelsystem for dominans eksemplifiseres av beskrivelsessystemet for dominans i skogsmark i NiN versjon 1 (se NiN[1] Artikkel 1: Fig. 75), der tresjiktet utgjør en artsgruppe på øverste hierarkiske nivå og der det på neste nivå skilles mellom bartrær og lauvtrær og på et tredje nivå skilles mellom edellauvtrær, boreale lauvtrær og ‘pil og vier’ innenfor lauvtrær. I NiN versjon 2 er beskrivelsessystemet for dominans forenklet til enkeltvariabler for hver del-artsgruppe innenfor hver artsgruppe. Også andre (del-) arts­grupper det viser seg å være behov for å angi dominans for, kan inkluderes som del-artsgrupper i seinere versjoner av NiN. Enkeltvariablene betegnes 1AR–X–Y der –X er artsgrupper (enkeltvariabler som inngår i 1AG) og –Y er koder for del-artsgrupper.

Begrepet dominansutforming, ‘variasjon innenfor grunntype, definert ved dominans av en spesifikk artsgruppe eller kombinasjon av artsgrupper’, kan benyttes for å karakterisere natursystem-arealenheter på grunnlag av deres relative dominansforhold. ‘Barskog’ og ‘boreal lauvskog’ er eksempler på dominansutforminger av skogsmark. Mens enkeltartssammensetning og artsgruppesammensetning (f.eks. sjiktdekning) angis som absoluttverdier for artsgruppers mengde (andel av en arealenhets totale flateinnhold), angis relativ del- artsgruppesammensetning (dominansutforming) som relativ dekning, f.eks. av bartrær, i forhold til totalen for hele artsgruppa (f.eks. hele tresjiktet). Variabelen 1AR–A–0 brukes til å karakterisere relativ sammensetning av tresjiktet, relativ tresjiktsdominans, det vil si ‘andelen av den totale dekningen i tresjiktet som utgjøres av en art eller del-artsgruppe’, ved hjelp av én, forenklet, ikke-ordnet faktorvariabel. Denne variabelen kan være nyttig, både for å kunne karakterisere arealenheter og dersom det er behov for oppdeling av polygoner avgrenset under naturkartlegging etter NiN versjon 2.0 på grunnlag av relativ tresjiktsdominans. Variabelen 1AR–A–0 tar utgangspunkt i måleskalaen A3. Hver realiserte kombinasjon av verdiene 0 (< 25% andel) , 1 (25–50% andel) og 2 (> 50% andel) for hver av de fire treslagsgruppene (–B, –E, –L og –V) utgjør én egen klasse (som eventuelt kan gi opphav til eget polygon. Ved karakterisering av tresatte arealer åpnes også for å angi relativ tresjiktsdominans av enkeltarter (enkeltvariablene 1AR–A–XX(yy)). Tre begreper benyttes for å karakterisere relativ tresjiktsdominans. En relativ dominant er ‘en art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet dekker over 50 % av det totale arealet innenfor trærnes kroneperiferi’. En relativ med-dominant er ‘en art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av av det totale arealet innenfor trærnes kroneperiferi’. En relativ samdominant er ‘en art eller artsgruppe som innenfor en arealenhet der det ikke finnes en relativ dominant dekker 25–50 % av av det totale arealet innenfor trærnes kroneperiferi’. De del-artsgruppedefinerte klassene som utgjør variabelen 1AR–A–0 betegnes f.eks. B2 (bartrær dekker > 50%, ingen andre grupper dekker over 25%), B2E (bartrær dekker > 50%, edellauvtrær dekker 25–50%), LV (hver av gruppene boreale lauvtrær og pil og vier dekker 25–50%), etc. Klassen 0 skal brukes for å betegne skogsmark uten tresjikt (dvs. med 1AG-A-0 ≤ 3), f.eks. hogstflater eller store vindfellingsfelt. Til sammen omfatter 1AR–A–0 27 klasser som er definert og angitt med koder i Tabell D1–3.

I NiN versjon 2.1 er relativ del-artsgruppesammensetning (1AR) utvidet med tre kategorier i forhold til versjon 2.0; for busksjiktet (1AR–B), for stående død ved (1AR–G) og for liggende død ved (1AR–L). Relativ mengde av stående og liggende død ved skal uttrykkes som andel av total grunnflatesum, det vil si ‘summen av grunnflatene for alle trær innenfor et avgrenset område’ (et tres grunnflate er arealet av trestammetverrsnittet, målt i brysthøyde (1,3 m over normalt stubbeavskjær).