Doto coronata er en vanlig art langs norskekysten. Den er karakteristisk med røde prikker på gjelletuberklene og røde streker langs basis på gjellene. Det er antatt at Doto coronata danner et artskompleks ut fra det store antallet forskjellige hydrozoer den spiser på.

Kjennetegn

Doto coronata er en art som kan bli opptil 15 mm lang. Kroppen er smal og snegleformet, der foten ved hodet er avrundet. Hodet er langt og smalt, og har korte og runde munnfliker som er dratt ut til sidene som store lober. Rett bak hodet står rinoforene med en kort, traktformet rinoforslire som er glatt i kanten. Selve rinoforen er lang, glatt og fingerformet, og er dobbelt så lang som rinoforsliren. Området mellom basis på rinoforsliren og munnflikene mangler en tydelig avlang kjøl (nesevinger).

Ryggsiden er besatt med 5 til 8 par gjeller. Gjellene er kongleformede fordi de er satt sammen av 3 til 4 kranser med avlange til runde gjelletuberkler. Gjellene mangler pseudobranchier. Fordøyelesekjertelen forgreiner seg slik at den danner en kort tarmkanal som ender ut i hver enkelt gjelle.

Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit til gulaktig med et rosa skjær. Ryggsiden er tett besatt med rødaktige til brunlilla flekker. Disse flekkene danner karakteristiske streker ved basis av gjellene som mangler hos andre arter av Doto i norske farvann. I tuppen av hver gjelletuberkel finner vi en rød prikk. Tuppen på rinoforene er ofte dekket med hvite prikker. Gjellene er som regel gjennomsiktige, men de kan ta farge fra tarmkanalen som kan være lys gul til guloransje. Innsiden av hver gjelletuberkel har små hvite knuter som gir et hvitt fargeskjær.

Utbredelse

Arten har en vid utbredelse på begge sider av Nord-Atlanteren. Den er funnet fra New England, New Jersey til Long Island på vest-Atlantisk side. Langs østkysten av Atlanterhavet er den funnet fra Middelhavet og nordover til de Britiske øyer til Island og langs kysten av Skandinavia. Langs norskekysten er den funnet fra Oslofjorden og nord til Berlevåg.

Levesett

Doto coronata er funnet fra fjæresonen og helt ned til 180 meters dyp. Den er assosiert med flere arter av hydrozoer, som Abietienaria abietina, Obelia geniculata, Obelia dichotoma, Campanularia hincksii, Sertularella polyzonias, Sertularia cupressina, Sertularia argentea, Amphisbetia operculata, og Dynamena pumila.

Reproduksjon er observert i de fleste månedene av året. Derfor antar man at arten kan ha to til tre, og kanskje til og med fire generasjoner i løpet av et år.

Forvekslingsarter

Med utgangspunkt i den røde pigmenteringen på kroppen og de mørkerøde prikkene som sitter på gjelletuberklene, kan Doto coronata forveksles med Doto millbayana, Doto maculata og Doto dunnei. Det er bare Doto coronata som har røde striper ved basis av gjellene. Ellers skiller vi D. millbayana, D. maculata og D. dunnei fra D. coronata, og hverandre, på formen på den øverste gjelletuberkelen på hver enkelt gjelle, samt form og tilstedeværelse av pseudobranchier.

For det første har D. coronata en øverste gjelletuberkel som er helt likt formet som de andre gjelletubeklene på gjellene, like stor og avrundet i formen med mørkerød prikk i tuppen. Men, D. coronata mangler pseudobranchier.

Hos D. millbayana finner vi en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere enn de andre gjelletuberklene, med en brunsvart prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er spisse i hjørnet.

Hos D. maculata finner vi også en øverste gjelletuberkel som er mye lengre og kraftigere (og spissere enn hos D. millbayana) enn de andre gjelletuberklene, men denne mangler en mørkerød prikk i tuppen. Her er pseudobranchiene også bladformede, men veldig små og utydelige.

Hos D. dunnei finner vi også en øverste gjelletuberkel som er større enn de andre gjelletuberklene, men ikke i lengde, bare mye rundere i volum, med en sort prikk i tuppen. Her finner vi også i basis av gjellene tydelige og bladformede pseudobranchier som er avrundet i hjørnet.

Etymologi

Slektsnavnet Doto er et navn som kommer fra gresk mytologi, og er en av de 50 døtrene (neridene) til havnymfen Doris og havguden Nereus.

Artsnavnet coronata kommer fra latin og betyr krone. Det henviser antageligvis til formen på gjellene.

Kommentarer

Doto coronata har lenge blitt sett på som et kompleks av arter fordi den beiter på et så stort utvalg av hydrozoer, og fordi den har blitt beskrevet med stor variasjon i pigmentering. I nyere tid har det derfor blitt beskrevet flere nye arter med utgangspunkt i Doto coronata, som Doto millbayana, Doto koenneckeri og Doto dunnei, samt Doto hydrallmania og Doto sarsia som vi ikke har funnet i våre farvann. Selv om arten Doto coronata er rapportert i litteraturen å spise på mange ulike arter av hydrozoer, er det antatt at de enkelte artene av Doto egentlig har et meget smalt fødeutvalg. Dette må undersøkes i tråd med beskrivelse av nye arter, og dermed revisjon av arter som har vært kjent lenge.

Kilder

Evertsen J (2014). På sporet av Doto millbayana. https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2014/03/16/pa-sporet-av-doto-millbayana/ Hentet 4. November 2021.

Shipman C og Gosliner T (2015). Molecular and morphological systematics of Doto Oken, 1851 (Gastropoda: Heterobranchia), with descriptions of five new species and a new genus. Zootaxa 3973: 57–101.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Doto coronata (Gmelin, 1791). www.artsdatabanken.no/Pages/324477. Nedlastet <dag/måned/år>