Onchidoris bilamellata er en av de vanligste nakensneglene i fjæresonen langs norskekysten, der den beiter på rur.

Kjennetegn

Onchidoris bilamellata er blant de største av onchidorididene og kan bli over 40 mm lang. Den har en flat og oval kroppsform der hele kroppen er dekket av en bred kappe. Kappa er tett besatt med tallrike klubbeformede kappetuberkler av ulik størrelse. Kappetuberklene er spikuløse, det vil si at de inneholder korte kalknåler. Arten har også et skjult forsvar mot predatorer ved at den har kjertler i kappa som kan skille ut svovelsyre.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er lange og kraftige med en avrundet tupp. De har opptil 12 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene kan delvis trekkes inn i egne lommer i kappa. Bakerst på kappa over halen sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har opptil 29 pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. I mellomrommet mellom den anale papillen og gjellebuskene sitter en del spredte kappetuberkler. Gjellebusken er retraktil, men ikke i en egen lomme.

Kroppsfargen er en matt hvitfarge, som har brune mønstre på ryggsiden. Kappetuberklene mangler denne brune pigmenteringen. Rinoforene er som oftest dekket av brun pigmentering, mens gjellebusken har en gråbrun til lys brun farge. Enkelte individer kan være nesten helt hvite.

Arten er vanlig langs hele norskekysten, og finnes gjerne på grunt vann der den beiter på rur. 

Utbredelse

Arten har en boreoarktisk utbredelse, det vil si at den har en nordlig og arktisk utbredelse. Den er funnet på begge sider av Nord-Atlanteren, og langs den nordlige vestkysten av Alaska. I nordlige europeiske farvann finnes den fra atlanterhavskysten av Frankrike og nordover til de Britiske øyer, Færøyene, Island, Grønland samt Kvitsjøen. Den er også vanlig langs Sveriges vestkyst. Langs norskekysten er den funnet langs hele kysten fra Oslofjorden og nord til Vardø.

Levesett

Onchidoris bilamellata lever utelukkende av rur både i tidevannssonen og på grunt vann ned mot tareskogen. Den beiter på flere arter av rur, slik som fjærerur Semibalanus balanoides og skipsrur Balanus crenatus.

Arten har en ettårig livssyklus og den reproduserer både på våren og om høsten. Det hvite eggbåndet er kort og flatt, og legges i en bue eller i sikk-sakk på bunnen. Båndet står på høykant og er gjerne videre øverst enn nederst, som en trakt. Eggmassen kan inneholde opptil 125 000 egg med en diameter på 80–100 mikrometer.

Fra Storbritannia og Canada var det tidligere sagt at arten er uvanlig fordi den må nå oppnå tilnærmet maksimal størrelse før den kan reprodusere.

Onchidoris bilamellata har en svært vid utbredelse. Dette eksemplaret er fotografert ved Seattle på den amerikanske vestkysten. 

Forvekslingsarter

Brune individer av Onchidoris bilamellata kan ligne litt på brune individer av Acanthodoris pilosa, men sistnevnte art har lange, tynne og spisse kappeturberkler. Lyse individer av Onchidoris bilamellata kan ligne litt på Onchidoris muricata, men sistnevnte art har en mye mindre gjellebusk og runde kappetuberkler av lik størrelse.

Etymologi

Slektsnavnet er sammensatt, Doris er navnet på en havnymfe i gresk mytologi og onkos kommer fra gresk og betyr tuberkler. Navnet Onchidoris henviser derfor til en Doris med kappetuberkler.

Artsnavnet bilamellata kommer fra latin og betyr to plater. Det henviser trolig til formen på gjellebusken.

Slik tegnet Alder & Hancock arten da de omtalte den i 1854. 

Kilder

Bleakney J og Saunders C (1978). Life-history observations on nudibranch mollusk Onchidoris bilamellata in intertidal zone of Nova-Scotia. The Canadian Field-Naturalist. 92(1): 82–85.

Hallas J og Gosliner TM (2015). Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution 88: 16–27.

Odhner NH (1907). Northern and arctic invertebrates in the collection of the Swedish state museum (Riksmuseum). III. Opisthobranchia and pteropoda. Kungliga Svenska Vetenskaps-Akademiens Handlingar, 41: 1–118.

Potts GW (1970). The Ecology of Onchidoris Fusca (Nudibranchia). Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, vol. 50(2), pp. 269–292.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Onchidoris bilamellata (Linnaeus, 1767). www.artsdatabanken.no/Pages/313966. Nedlastet <dag/måned/år>.