Acanthodoris pilosa er en vanlig art på hardbunn der den beiter på ulike typer mosdyr. Dette er en av nakensneglene som også er vanlig å finne i fjæra langs hele kysten.

Den lyse varianten av arten kjennetegnes på svært tette kappetuberkler som gir et bustete utseende.

Kjennetegn

Acanthodoris pilosa er en art som kan bli opptil 55 mm lang. Den har en flat og oval kroppsform der hele kroppen er dekket av en kappe. Kappa er bred og tett besatt med lange og slanke, myke og koniske kappetuberkler, som gir den et bustete utseende. Kappetuberklene er spikuløse, det vil si at de inneholder korte kalknåler. Kalknålene er synlige som små glassaktige hvite streker, og er også til stede i kappestrukturen.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er veldig lange, kraftige og kølleformede med en knekk på midten. De er lamellate, det vil si at de har opptil 24 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene står opp fra rinoforlommer med tuberkler langs kanten. Bakerst på kappa over halen sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken er stor og kan være like bred som kroppen, med opptil 9 snøkrystallformede og tripinnate (forgreinde) gjeller med en kraftig midtribbe. Gjellebusken er retraktil, men ikke i egen lomme.

Kroppsfargen varierer mye, fra individer som er helt gjennomsiktig helhvite, til lysgule, lilla eller helt brune. Fargen på rinoforene og gjellebusken varierer tilsvarende som kroppsfargen.

Utbredelse

Arten har en utbredelse fra Middelhavet og langs den atlantiske kysten av Frankrike til de Britiske øyer, Færøyene, Island og Grønland. Den er også funnet på begge sider av Nord-Amerika ved Alaska og fra New England til Virginia. Den er funnet langs den svenske vestkysten, og langs norskekysten fra Oslofjorden og nord til Vardø i Finnmark.

Levesett

Acanthodoris pilosa er vanlig å finne på grunt vann i fjæra helt ned til 170 meters dyp. Den trives på hardbunn der den beiter på en rekke skorpedannende og greindannende mosdyr, mer presist ulike arter i slektene Alcyonidium, Callopora, Cryptosula, Electra, Flustrellidra, Porella og Hipporina.

Arten har en ettårig livssyklus. Reproduksjon er observert både på våren og om høsten langs norskekysten. Eggene legges som et hvitt bånd som står på høykant i en løs sirkel eller spiral. Eggspiralen kan inneholde over 160 000 egg som klekkes etter ca. 10 dager. Det er rapportert at individer helt ned til 8 mm i størrelse kan reprodusere.

Acanthodoris pilosa kan gjenkjennes på de svært store, kølleformede rinoforene.

Forvekslingsarter

Acanthodoris pilosa kan kanskje forveksles med ulike arter innen Adalaria, Onchidoris og Atalodoris, men arten er karakteristisk med sine lange og spisse kappetuberkler, samt veldig lange rinoforer og sin store gjellebusk.

Etymologi

Slektsnavnet er sammensatt av Doris som er navnet på en havnymfe i gresk mytologi, og akanthos som kommer fra gresk og betyr taggete.

Artsnavnet pilosa kommer fra latin og betyr hårete. Dette referer til de lange og spisse kappetuberklene.

Slik illustrerte Joshua Alder og Albany Hancock arten de kalte Doris subquadrata i 1845.

YouTube video: Film av Acanthodoris pilosa

Dette eksemplaret er filmet ved Luke’s Point i Bangor, øst for Belfast i Nord-Irland. 

Kilder

Hallas J og Gosliner TM (2015). Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution 88: 16–27.

Müller OF (1789). Zoologia Danica seu animalium Daniae et Norvegiae rariorum ac minus notorum descriptiones et historia. Volumen tertium: pp. [1-2], 1-71, pls. 81–120.

Odhner NH (1939). Opisthobranchiate Mollusca from the western and northern coasts of Norway. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1939: 1–92.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229 s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Acanthodoris pilosa (Abildgaard in Müller, 1789). www.artsdatabanken.no/Pages/313924. Nedlastet <dag/måned/år>.