Adalaria proxima er en vanlig art på grunt vann og i tareskogen der den beiter på skorpedannende mosdyr.

Kjennetegn

Adalaria proxima er en art som vanligvis blir opptil 17 mm lang, men individer opptil 25 mm er også observert. Den har en flat og oval kroppsform der hele kroppen er dekket av en kappe. Kappa er bred og tett besatt med tallrike ovale kappetuberkler som har en spiss tupp. De er omtrent like store over hele ryggsiden, men blir litt mindre ut mot kanten. Kappetuberklene er spikuløse, det vil si at de inneholder korte kalknåler. Kalknålene er synlige som små glassaktige hvite streker, og er også til stede i kappestrukturen.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er lange og kraftige med en avskåret spiss i tuppen. De er også lamellate, det vil si at de har opptil 19 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene kan delvis trekkes inn i egne lommer i kappa. Bakerst på kappa over halen sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har opptil 12 pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. Gjellebusken er retraktil, men ikke i en egen lomme.

Kroppsfargen varierer fra gjennomsiktig helhvit til guloransje. Rinoforene og gjellebusken er gjennomsiktig hvite.

Utbredelse

Arten har en boreoarktisk utbredelse, det vil si at den har en nordlig og arktisk utbredelse. Her i de nordlige europeiske farvann finnes den fra kysten av Britiske øyer, Færøyene, Island og til Grønland. På den andre siden av Atlanteren er den funnet fra Massachusetts til Nova Scotia. Den er vanlig langs Sveriges vestkyst. Langs norskekysten er den funnet langs hele kysten fra Oslofjorden og nord til Lofoten.

Levesett

Adalaria proxima er vanlig på grunt vann fra fjæresonen og ned i tareskogen. Den beiter på en rekke arter skorpedannende mosdyr i slekter som Membranipora og Electra, men også på greindannende og gelatinøse mosdyr som Cellaria, Alcyonidium og Flustrellida.

Arten har en ettårig livssyklus, og reproduksjon er observert både på våren og om høsten langs norskekysten. Eggstrengen er spiralformet, og legges gjerne på brunalger.

Forvekslingsarter

Adalaria proxima kan ved første øyekast ligne på Onchidoris muricata og Adalaria loveni.  Hos A. proxima er kappetuberklene ovale og spisse i tuppen, mens de hos O. muricata og A. loveni er runde i formen.

Etymologi

Slektsnavnet Adalaria er et navn Rudolph Bergh i 1879 hentet fra den islandske Laksdølasagaen. I sagaen selv beskrives stedet som Laksaadalen. Adalaria kan være en latinisering av aadaling.

Artsavnet proxima kommer fra latin og betyr “nærmest kroppens midtlinje”. Det henviser til formen på kappetuberklene.

Kilder

Dons C (1942). Norges strandfauna XXVIII. Bakgjellesnegler 2. Det kongelige Norske Videnskabers Selskab Forhandlinger, 14: 185–188.

Evertsen J (2011). Onchidoris muricata og Adalaria proxima - ser vi forskjell? https://www.ntnu.no/blogger/nakensnegler/2011/11/25/onchidoris-muricata-og-adalaria-loveni-ser-vi-forskjell/ Hentet 21. Mai 2021.

Hallas J og Gosliner TM (2015). Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution 88: 16–27.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Adalaria proxima (Alder & Hancock, 1854). www.artsdatabanken.no/Pages/313927. Nedlastet <dag/måned/år>