Atalodoris inconspicua er en veldig liten og uvanlig art, som kun er funnet en håndfull ganger i Norge. Den er godt kamuflert blant mosdyr på grunt vann.

Kjennetegn

Atalodoris inconspicua er en art som kan bli opptil 9 mm lang. Den har en flat og elliptisk kroppsform der hele kroppen er dekket av en kappe. Kappa er bred og uregelmessig besatt med små, koniske kappetuberkler med en avrundet form. Kappetuberklene er like store over hele ryggsiden og endrer ikke størrelse ut mot kanten av kappa. Kalknåler er tydelige i kappa og kappetuberklene.

Øverst på kappa over hodet sitter rinoforene, som er lange og kraftige med en avskåret spiss i tuppen. De har opptil 14 skråstilte lameller som dekker nesten hele rinoforen. Rinoforene er delvis retraktile i egne lommer i kappa. Disse lommene har en glatt kant. Bakerst på kappa over halen sitter gjellebusken som omkranser den anale papillen. Gjellebusken har opptil 10 pinnate gjeller, det vil si enkle fjærformede gjeller uten forgreininger. Gjellebusken er retraktil, men ikke i en egen lomme.

Kroppsfargen er delvis gjennomsiktig med en matt hvit grunnfarge med et lilla skjær. De indre organene er synlige som et mørkere felt midt på kroppen. Ytre pigmentering består av brune til svartbrune prikker som sitter over hele kappa innimellom kappetuberklene. Rinoforene og gjellebusken er gjennomsiktig hvite, men med gule tupper.

Utbredelse

Arten har sin hovedutbredelse langs de Britiske øyer. Det er gjort sporadiske funn fra den atlantiske kysten av Frankrike og vestkysten av Sverige. I Norge er det kun observasjoner fra Egersund.

Levesett

Atalodoris inconspicua lever på grunt vann på hardbunn der den beiter på ulike arter mosdyr i slektene Celleporella og Cellaria.

Den tynne eggstrengen legges i en tett og ryddig spiral. Eggene er små og hvite.

Forvekslingsarter

Atalodoris inconspicua ligner i første øyekast på Atalodoris sparsa og Idaliadoris depressa, fordi alle har ytre brun pigmentering som helt eller delvis dekker hele ryggsiden. Ser vi på kappetuberklene, så har I. depressa lange og koniske kappetuberkler. A. sparsa har sylindriske kappetuberkler som er flate i tuppen, mens A. inconspicua har kappetuberkler som er koniske men avrundede i tuppen. I tillegg har A. inconspicua opp til 14 lameller på rinoforene, mens A. sparsa og I. depressa 10 eller færre lameller.

De to siste artene i slekta, Atalodoris oblonga og Atalodoris pusilla skiller seg godt ut ifra de andre artene av Atalodoris fordi de mangler heldekkende brun pigmentering.

Etymologi

Atalodoris er sammensatt av Atalo, som kommer fra gresk og betyr "ungdommelig, ung", og Doris, som er en havnymfe i gresk mytologi; datter av havgudene Oceanus og Tethys. Slekta Doris er kjent fra tidligere, og navnet er muligens gitt i betydningen "en ny Doris".

Artsnavnet inconspicua kommer fra latin og betyr “lite iøynefallende”.  Alder & Hancock refererte til den ytre av de to sidetennene på radula som "inconspicuous".

Kilder

Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560 s.

Evertsen J og Bakken T (2013). Diversity of Norwegian sea slugs (Nudibranchia): new species to Norwegian coastal waters and new data on distribution of rare species. Fauna norvegica 32: 45–52.

Hallas J og Gosliner TM (2015). Family matters: The first molecular phylogeny of the Onchidorididae Gray, 1827 (Mollusca, Gastropoda, Nudibranchia). Molecular Phylogenetics and Evolution 88: 16–27.

Picton BE og Morrow CC (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143 s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Atalodoris inconspicua (Alder & Hancock, 1851). www.artsdatabanken.no/Pages/313930. Nedlastet <dag/måned/år>