Eubranchus vittatus er nylig funnet for norske farvann. Den kan være vanskelig å finne fordi den er liten og har mange lange og tynne cerata. Den har foreløpig blitt funnet nord til Trøndelag.

Kjennetegn

Eubranchus vittatus er en art som kan bli opptil 20 mm lang. Kroppen er slank og snegleformet, og besatt med 7 til 8 rekker med cerata på hver side av kroppen. Cerata er i motsetning til andre arter av Eubranchus lange og tynne.

Arten har normalt ingen oppblåste deler av ceratum, men det kan i noen tilfeller gi et inntrykk av å være 3 oppblåste hevelser når pigmentering på cerata er til stede, i form av 3 brune eller grønnaktige bånd. Tarmkanalene i cerata er tynne, men med mange korte forgreininger. Rinoforene er nesten dobbelt så lange som munntentaklene. Foten blir bredere fram mot hodet og danner korte og spisse fothyrno.

Kroppsfargen er gråhvit med brune eller grønnaktige flekker som sitter på sidene og langs ryggsiden på kroppen og på cerata, samt basis av rinoforer og munntentakler. Hos enkelte individer kan den brune pigmenteringen være nesten heldekkende. I tillegg observeres hvit pigmentering i form av hvite prikker på ryggsiden og hodet, og som også kan dekke store deler av rinoforene og munntentaklene. Cerata kan være helt dekket med brun pigmentering, men i de tilfellene der den ikke er det, har den 3 brune eller grønnaktige bånd. Tuppen på cerata er alltid hvite. Tarmkanalene i cerata har hvit farge.

Utbredelse

Eubranchus vittatus er en uvanlig art rett og slett fordi den bare har blitt funnet ved de Britiske øyer, den atlantiske kysten av Spania, i Bohuslän i Sverige og i Norge. I Norge ble arten funnet første gang i 2005 i Trøndelag og har siden blitt funnet i Egersund, Kragerø og i Oslofjorden.

Levesett

Arten er spesiell fordi den så langt bare er funnet spisende på hydrozoen Kirchenpaueria pinnata. De få funnene er gjort på dypere vann ved dykking. Arten er godt kamuflert på hydrozoen den beiter på, og kan være en forklaring på hvorfor den er så vanskelig å finne.

Eubranchus vittatus fotografert på Hvitsten i Oslofjorden. 

Forvekslingsarter

Eubranchus vittatus kan ligne litt på Capellinia fustifera, da begge har lange og tynne cerata og brun pigmentering. I motsetning til Eubranchus vittatus som enten ikke har hevelser på cerata eller et hint av 3 hevelser, så har Capellinia fustifera 2 tydelige hevelser på cerata. I tillegg er den brune pigmenteringen mer heldekkende hos Capellinia fustifera.

Kommentarer

Alder og Hancock har beskrevet to arter som ligner ganske mye på hverandre, Eubranchus vittatus i 1842 og Eubranchus cingulatus i 1847. Overlappet i karakterer er såpass stort at man i dag anser Eubranchus cingulatus som synonym med Eubranchus vittatus.

Etymologi

Slektsnavnet Eubranchus kommer fra latin og betyr ekte gjeller.

Artsnavnet vittatus kommer fra latin og betyr bånd, og henviser til de 3 brune eller grønnaktige båndene på cerata.

Alder & Hancock beskrev både Eolis cingulata og Eolis vittata på midten av 1800-tallet. Senere ble det klart at det dreide seg om samme art. 

Kilder

Alder J og Hancock A (1842). Descriptions of several new species of nudibranchous Mollusca found on the coast of Northumberland. Annals & Magazine of Natural History, 9: 31–36.

Evertsen J og Bakken T (2013). Diversity of Norwegian seaslugs (Nudibranchia): new species to Norwegian coastal waters and new data on distribution of rare species. Fauna Norvegica 32: 45–52.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Eubranchus vittatus (Alder & Hancock, 1842). www.artsdatabanken.no/Pages/313879. Nedlastet <dag/måned/år>.