Polycera quadrilineata
Dette er en av de vanligste nakensneglene i tareskogen i Norge der den spiser fastsittende mosdyr på taren. For mange er dette også den første nakensneglen man kommer over, da den kan forekomme i store mengder på grunt vann. Arten har stor variasjon i pigmentering, og danner grunnlaget for et kompleks av arter som er utseendemessig veldig like hverandre.
Kjennetegn
Polycera quadrilineata kan bli opptil 45 mm lang. Den har en lang, slank og snegleformet kropp der ryggsiden mangler kappekant. Det eneste som gjenstår av kappa er et slør foran på hodet med fingerformede kappetuberkler, samt lignende kappetuberkler rundt gjellebusken. Foten er smal og danner en lang spiss hale bakerst på kroppen. Ryggsiden er glatt, men danner små, rudimentære og vorteformede kappetuberkler. Disse kan av og til vokse sammen slik at de danner kontinuerlige striper. Foran på kroppen har hodet et slør som er besatt med 4 til 5 lange og fingerformede kappetuberkler (maksimalt 7). Rinoforene mangler slire og er lange og kraftige med en lamellat klubbeformet topp med 12 (maksimalt 17) lameller på hver rinofor. Bak på kroppen sitter gjellebusken som består av 6 til 7 (maksimalt 11) unipinnate (enkelt forgreinede) gjeller. På hver side av gjellebusken finner vi en tykk, lang og fingerformet kappetuberkel.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit, og har ulike variasjoner av ytre pigmentering med gule, guloransje, sorte eller brune flekker og striper. Den aller enkleste fargevarianten har gul til guloransje pigmentering som dekker tuppene på munntentaklene, rinoforene, kappetuberklene og gjellebusken, samt at de danner en gul stripe nederst ved halen. Noen ganger vokser den gule pigmenteringen sammen mellom kappetuberklene slik at det også dannes lange gule striper mellom gjellebusken og hodet.
De mer kompliserte fargevariantene har alle gule til guloransje flekker og striper med økende grad av sorte flekker og striper. Da Otto Friedrich Müller beskrev arten i 1776 var det denne fargevarianten med tydelige sorte striper. De sorte stripene kan også være brune, slik at den mest kompliserte fargevarianten har guloransje flekker og striper sammen med sorte og brune striper der den brune pigmenteringen i tillegg dekker hele ryggsiden.
Utbredelse
Arten har sin utbredelse fra Spania og Portugal til de Britiske øyer og Frankrike, nordover til Danmark, Sverige og Norge helt nord til Murmansk i Barentshavet. I og med at søsterarten Polycera norvegica nå er skilt ut fra Polycera quadrilineata, er utbredelsen langs norskekysten usikker, men tidligere funn av Polycera quadrilineata dekker hele kysten fra Oslofjorden og nord til kysten av Finnmark.
Levesett
Polycera quadrilineata er vanlig på grunt vann ned til 20 meters dyp der den kan opptre i stort antall i tareskogen. Der spiser den på skorpedannende mosdyr som Membranipora membranacea, og greindannende mosdyr innen slekten Scrupocellaria.
Den hvite eggmassen legges i et relativt kort, buet bånd, iblant i en løs sirkel eller kveil. Eggene legges typisk på eller i nærheten av mosdyrene som er føden. Ved de britiske øyer er egglegging rapportert hele året utenom januar og februar. Eggmassen kan inneholde over 20 000 egg med en diameter på 70–90 mikrometer. Disse klekker etter 18–20 dager ved en temperatur på ca. 9°C.
Lederen for den marinbiologiske stasjonen i Millport i Skottland, Richard Elmhirst, fant i 1922 at arten utviklet seg til voksne individer på bare seks uker. Ifølge Miller (1958) har den en normal levetid på ca. ett år.
Forvekslingarter
Polycera quadrilineata er nært beslektet med søsterarten Polycera norvegica. Begge har felles variasjoner av pigmentering med guloransje flekker og striper, men der P. quadrilineata kan ha pigmentvariasjoner med guloransje flekker og striper sammen med sorte og brune striper, finner vi bare pigmentvariasjoner av P. norvegica med guloransje flekker og striper sammen med sorte og brune flekker. Med andre ord kan individer med kun guloransje pigmentering være vanskelig å skille fra hverandre. Men, Polycera quadrilineata blir over dobbelt så stor med sine 45 mm og har 12 til 17 lameller på rinoforene, mens Polycera norvegica bare blir 16 mm lang og har 6 til 9 lameller på rinoforene.
Polycera quadrilineata kan også ligne på Polycera faeroensis. Men der Polycera quadrilineata bare har 4 til 7 kappetuberkler på sløret rundt hodet og et enkelt par med kappetuberkler ved gjellebusken, har Polycera faeroensis 9 til 14 kappetuberkler på sløret rundt hodet, samt 2 til 5 par med kappetuberkler rundt gjellebusken.
Kommentarer
Polycera quadrilineata var en av de første nakensneglene som fikk en formell beskrivelse. Det skjedde i 1776 da den danske zoologen Otto Friedrich Müller publiserte en beskrivelse av arten fra individer han fant i Drøbak. Müller bodde flere år i Drøbak på 1770-tallet. I 1781 ga Müller ut en bok på dansk, der han skrev dette om Doris quadrilineata: “Den firestregede er mer munter og bevægelig end Limacierne i Almindelighed, thi disse ere gemeenligen, ligesom Sneglene, langsomme og adstadige. Den skyder sig hastigen frem, og bevæger Hovedet snart til venstre, snart til höyre Side, lig de smaa legende Killinger."
Med tiden ble flere og flere variasjoner av pigmentering innen arten beskrevet, og i 2014 ble Polycera quadrilineata beskrevet som et artskompleks. Dette førte til at arten i 2020 fikk sin første søsterart, Polycera norvegica. Polycera norvegica skilte seg genetisk såpass mye ut fra Polycera quadrilineata at den ble beskrevet som en egen art, men som var morfologisk vanskelig å skille fra Polycera quadrilineata.
I 2021 kom en mye større undersøkelse på artskomplekset Polycera quadrilineata på banen. De fant ut at Polycera norvegica riktig nok faller ut som en egen søstergruppe til Polycera quadrilineata, men at arten egentlig allerede var godt beskrevet av Alder og Hancock i 1854, men synonymisert under Polycera quadrilineata som Thecacera capitata. Polycera norvegica hadde ikke bare en tidligere artsbeskrivelse å bli hektet på, men den viste seg å ha en mye større utbredelse. I 2022 ble navnet P. capitata tilbakeført til navnet Polycera norvegica.
Etymologi
Navnet på slekta Polycera kommer fra latin og betyr mangehornet.
Artsnavnet quadrilineata er fra latin og betyr firelinjet, og viser til linjene med gul pigmentering over ryggen som er vanlig å se hos arten.
Polycera quadrilineata er en av våre vanligste arter, og finnes langs hele Norskekysten. Dette eksemplaret er filmet på vestkysten av Irland.
Kilder
Elmhirst R (1922). Notes on the breeding and growth of marine animals in the Clyde sea area. Rep. Scott, mar. biol. Ass., 1922: 19–43.
Korshunova TA, Driessen FMF, Picton BE og Martynov AE (2021). The multilevel organismal diversity approach deciphers difficult to distinguish nudibranch species complex. Scientific Reports, 11: 18323. https://doi.org/10.1038/s41598-021-94863-5
Miller MC (1958). Studies on the nudibranchiate Mollusca of the Isle of Man. Unpublished Ph.D. thesis, Liverpool University, United Kingdom.
Müller OF (1776). Zoologiae Danicae. Prodromus seu animalium Daniae et Norvegiae ingenarum characteres, nomina, et synonyma imprimis popularium, xxxii:282 pp.
Müller OF (1781). Zoologia Danica, eller Danmarks og Norges sieldne og ubekiendte dyrs historie. Bind I. Kiøbenhavn.
Picton B og Morrow C (2023). Nudibranchs of Britain, Ireland and Northwest Europe. Princeton University Press, Oxford. 360s.
Sørensen CG, Rauch C, Pola M og Malaquias MAE (2020). Integrative taxonomy reveals a cryptic species of the nudibranch genus Polycera (Polyceridae) in European waters. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 100: 733–752. https://doi.org/10.1017/S0025315420000612
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Polycera quadrilineata (O.F. Müller, 1776). www.artsdatabanken.no/Pages/300862. Nedlastet <dag/måned/år>