Begrepet «fremmede arter» omfatter arter og artsgrupper som opptrer og overlever på et sted de ikke har evne til å spre seg til uten menneskers hjelp. Spredning av fremmede arter er et økende problem, både i Norge og resten av verden, som følge av tilsiktete og utilsiktete artsintroduksjoner. Konsekvensene av fremmedartsspredning for det biologiske mangfoldet er uforutsigbare og ofte negative for det stedegne biologiske mangfoldet.

Variasjon i fremmedartsinnslag (7FA) kan spores over det samme romlige skalaintervallet som variasjon langs viktige lokale komplekse mijøvariabler; for eksempel for karplanter særlig i intervallet 1–100 m, for dyregrupper varierende og avhengig av mobilitet.

Fremmedartsinnslag (7FA) er en biologisk tilstandsvariabel uten årsak i én enkelt påvirkningsfaktor. Forekomst av fremmede arter, og dermed variasjon i fremmedartsinnslaget, kan være resultatet av en rekke ulike prosesser; utilsiktet (samferdsel, varetransport) eller tilsiktet (bevisst introduksjon av potensielle nytte- eller skadeorganismer). Fremmedartsinnslaget øker (generelt) med økende grad av menneskepåvirkning, fra naturlig mark til sterkt endret mark og, generelt, med økende (naturlig eller menneskebetinget) forstyrrelsesintensitet.

«Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012» inneholder ei liste over 2320 arter som anses for fremmete arter i Norge (Gederaas et al. 2012: Vedlegg 1). Av disse er 1797 (77,5 %) karplanter, 256 (11,0 %) insekter og 79 (3,4 %) sopp. Antallet karplantearter som er vurdert som «fremmede» og som «stedegne» er om lag like stort. Ingen annen enkeltgruppe omfatter flere enn 60 arter (2,5 % av det totale antallet av arter på lista).

Det finnes en omfattende, og raskt økende, litteratur om fremmede arter i Norge. Denne litteraturen oppsummeres av Gederaas et al. (2012). Det finnes dessuten en svært omfattende internasjonal litteratur om spørsmål knyttet til invasive species, det vil si arter som i særlig grad lykkes med å invadere nye områder og/eller nye typer av levesteder. Også denne litteraturen oppsummeres av Gederaas et al. (2012).

Måleskala og registreringsmetode

Fremmedartsinnslag (7FA) tallfestes ved bruk av R7-måleskalaen som tallfester andelen av artsinventaret i en natursystem-arealenhet som utgjøres av fremmede arter. Nulltilstanden er da en artssammensetning uten fremmede arter, ekstremtilstanden en artssammensetning  som bare inneholder fremmede arter.

Fremmedartsinnslaget i artssammensetningen kan tallfestes eksakt når begrepet «fremmed art» er operasjonalisert i form av ei liste over alle fremmede arter som kan forekomme i den aktuelle naturtypen, og et mål på artssammensetningsulikhet er definert (i NiN brukes proporsjonal dissimilaritet som mål på ulikhet; se NiN[2]AR1, vedlagg V2f).

Definisjonen av «fremmed art» i NiN følger Norsk svarteliste 2012 (Gederaas et al. 2012), som i sin tur baserer seg på IUCN-definisjonen av alien species: «Fremmede arter er arter, underarter eller lavere taxa som  har fått menneskets hjelp til å spre seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial.» Begrepet «fremmed art» omfatter altså taksa (systematiske enheter) som opptrer og overlever på et sted de ikke har evne til å spre seg til uten menneskets hjelp. Gederaas et al. (2012) presiserer definisjonen ved å spesifisere seks grupper av arter som skal regnes som «fremmed art»:

  1. Arter bevisst satt ut i norsk natur
  2. Arter rømt fra fangenskap og oppdrett, eller forvillet fra dyrking og næringsrettet virksomhet
  3. Arter kommet som blindpassasjer under transport/forflytting av mennnesker, dyr, planter og varer
  4. Arter spredt ved efenspredning fra ville bestander i naboland der opprinnelse skyldes 1), 2) eller 3)
  5. Arter med uspesifisert antropogen opprinnelse der kunnskapen om spredningsmåte er mangelfull
  6. Enkelte dørstokkarter [arter som har potensial for å etablere seg i norsk natur]

Definisjonen av «fremmed art» er upresis av flere grunner. Gederaas et al. (2012) bruker begrepet «stedegen art», som omfatter arter som var, eller antas å ha vært, etablert i Norge med reproduserende bestander før år 1800, til å avgjøre om en art skal betraktes som fremmed i Norge. Denne definisjonen av «stedegen art» svarer omtrent til begrepene «heimleg art» hos Lid & Lid (2005) og «neofytt» hos Fremstad & Elven (1997), som etter definisjonene omfatter arter som har etablert seg i Norge etter 1750. Datamaterialet for vurdering av stedegenhet begrenser seg stort sett til innsamlinger og observasjoner fra og med begynnelsen av 1800-tallet (Gederaas et al. 2012).

Bruken av «art» i definisjonen er også litt upresis i og med at også noen underarter av karplanter er vurdert som «fremmede arter». Ordet «art» er likevel beholdt fordi «fremmed art» er et svært godt innarbeidet begrep. Også genetisk modifiserte (inkludert foredlete) organismer omfattes av fremmedartsbegrepet. Gederaas et al. (2007) valgte begrepet «fremmed art» framfor «introdusert art» for å unngå å gi assosiasjoner til «introdusere», som forbindes med aktive handlinger. Forekomst av. ny «fremmed art» behøver slett ikke skyldes en aktiv handling.

Kunnskapsbehov

Kunnskapsgrunnlaget om tilstandsøkoklinen fremmedartsinnslag (7FA) er relativt god, men variabel på enkeltartsnivå. Gederaas et al. (2012) oppsummerer og drøfter kunnskapsbehov knyttet til forekomst av fremmede arter i Norge.