I arbeidet med Rødlista for vårfluer er 204 arter vurdert, hvorav 28 (13,7 %) er rødlistet. Vårfluene finnes i mange ulike habitater, som elver, bekker, innsjøer, tjern, dammer og temporære ferskvannlokaliteter. De er vanlig forekommende både i lavlandet og i fjellet.

Vårfluene (Trichoptera) regnes som søstergruppe til sommerfuglene, og står taksonomisk langt fra de øvrige ferskvannsinsektene. Gruppen har fullstendig forvandling, det vil si at larven utvikler seg til voksent individ via et puppestadium. Larvene hos de norske artene lever i ferskvann. Mange bygger hus, mens andre er frittlevende. De finnes i alle typer ferskvann og mange arter er vidt utbredt. Også rødlisteartene er påvist i ulike habitattyper, inklusive innsjøer, dammer, elver, bekker og sig. Til tross for det norske navnet ”vårfluer”, flyr de fleste artene om sommeren og høsten, men voksne insekter kan påtreffes til alle årstider.

Det er stor variasjon mellom artene når det gjelder spredningsevne. Det er påvist at enkelte arter kan fly flere kilometer (Kovats mfl. 1996), og spesielt er noen arter innen familien Limnephilidae gode flyvere. Larvene har også mulighet til å spre seg nedstrøms i elver og bekker ved å drive i vannmassene.

Kunnskapsgrunnlaget

Mange ferskvannsundersøkelser de siste tiårene har inkludert vårfluene som indikatorgruppe. En håndfull arter (10–15) inngår ofte i undersøkelser knyttet til ulike typer inngrep eller i overvåkingsprogrammer. Disse artene har vi relativt god kunnskap om. De mer uvanlige artene, inkludert rødlisteartene, blir imidlertid sjelden rapportert, og kunnskapen om deres utbredelse og habitat er i mange tilfeller svært begrenset.

Andersen og Hagenlund (2012), som rapporterte resultater fra Finnmarksprosjektet (del av Artsprosjektet), har vært en sentral kilde med hensyn til utbredelse. I dette prosjektet har enkelte arter blitt spesielt ettersøkt og det har fremskaffet mye ny kunnskap om arter vi tidligere visste lite om. Artskart (Artsdatabanken 2020) har også vært en viktig kilde, men enkelte funn har ikke vært mulig å sjekke fordi de mangler belegg.

Avgrensninger og definisjoner

Rødlistevurderingene omfatter vårfluer på fastlands-Norge. Gruppen har også blitt vurdert i alle tidligere utgaver av Norsk rødliste for arter. Samtlige av landets 204 kjente vårfluearter er vurdert for Rødlista 2021. En utfordring med flere av vårflueartene på Rødlista, er at det kun eksisterer funn av voksne individer, og kunnskapen om norske habitater for larvene er derfor i mange tilfeller mangelfull. Det har følgelig vært vanskelig å koble habitatet opp mot eventuelle påvirkningsfaktorer. I noen tilfeller er vurderingene basert på data fra våre naboland.

Bortsett fra overvåking av gårdsdammer og bekker i jordbrukets kulturlandskap gjennom 3Q-programmet (Pedersen og Stokstad 2012, Stokstad 2014), er konkrete tallgrunnlag for arealendringer i ferskvannsmiljøer dårlig. Når det gjelder nedgang i areal/kvalitet på habitatet, er det for flere av rødlisteartene under gjentatte besøk gjort direkte observasjoner av habitatforringelse som følge av ulike typer fysiske inngrep. Ved vurdering av trusler mot rødlisteartenes leveområde har vi også støttet oss på tilstandsklassifiseringer og risikovurderinger utført av de norske Vannregionene og innrapportert til EU i henhold til det pågående arbeidet etter Vannforskriften.

Generasjonstiden hos vårfluer er kort, vanligvis ett år, men enkelte arter er flerårige. Etter IUCNs retningslinjer er artene vurdert med utgangspunkt i en 10 års-periode. Den oppgitte usikkerhet i areal- og bestandsestimater er et anslag basert på artens kjente forekomsareal, kombinert med antatt areal som arten vil kunne påtreffes i og hvor godt undersøkt både arten og habitattypen er.

Antall rødlistearter

Totalt er 204 vårfluearter rødlistevurdert og av disse er 28 (13,7 %) oppført på Rødlista 2021. Fjorten arter (7 %) er vurdert som truet (kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN, eller sårbar VU). Sju arter er vurdert til nær truet NT, og de øvrige sju til datamangel DD.

Årsak til rødlisting

Nesten alle vårfluene er rødlistet etter B-kriteriet, begrenset forekomstareal eller utbredelsesområde i kombinasjon med underkriteriene pågående nedgang i kvalitet og/eller areal av artens habitat og/eller fragmentering og/eller få trusseldefinerte lokaliteter. En pågående nedgang i habitatet hos flere av artene skyldes blant annet gjenfylling og forurensning av mindre dammer og bekker. I noen tilfeller er det ikke påvist en pågående nedgang i habitatet, og for disse artene er fragmenterte leveområder i kombinasjon med lite forekomstareal årsaken til rødlisting. De store vassdragsutbyggingene berører i overraskende liten grad rødlisteartene. Det er i større grad de mer vanlige artene som blir berørt av dette. Regulering av mindre vannløp til kraftproduksjon kan være en større trussel for noen av de sjeldnere artene, men dette er dårlig dokumentert. Sju arter er vurdert til datamangel DD på grunn av svært lite kunnskap om artenes status i Norge.

Endringer fra 2015 til 2021

Antall arter som er vurdert i 2021 sammenlignet med 2015 har økt fra 202 til 204. Tre nye arter, Brachypsyche sibirica, Oxyethira klingstedti og Tinodes pallidulus, er påvist i Norge etter 2015 (Elven og Andersen 2020, Olsen og Andersen 2021, Persson og Wiberg-Larsen 2020). Antall rødlistearter har gått opp 19 til 28 fra 2015 til 2021, mens antall truete arter har økt fra fem til 14 i samme periode. Holocentropus varangensis, som sto som DD i 2015 og som bidro til at antallet da var 202, er nå redusert til et synonym for H. picicornis (Andersen mfl. 2021). Hovedårsaken til oppgangen er at habitatet til mange av artene vurderes som sterkere truet enn tidligere.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for døgn-, stein-, vårfluer og øyenstikkere har bestått av Kjell Magne Olsen (leder), Gaute Kjærstad, Trond Andersen, Roald Bengtson og Hallvard Holtung. Trond Andersen har hatt hovedansvaret for vurdering av vårfluene.

Referanser

Artsdatabanken (2020). Artskart 2.0

Andersen T, Elven H, Salokannel J og Wiberg-Larsen P (2021). Holocentropus varangensis Mey, 1987, a junior synonym of Holocentropus picicornis (Stephens, 1836) (Trichoptera, Polycentropodidae). Norwegian Journal of Entomology 68: ____–____foreløpig ikke publisert

AndersenT og Hagenlund LK (2012). Caddisflies (Trichoptera) from Finnmark, Northern Norway. Norwegian Journal of Entomology 59: 133–154

Elven H og Andersen T (2020). First record of Brachypsyche sibirica (Martynov, 1924) (Trichoptera, Limnephilidae) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 67: 5–7

Kovats ZE, Ciborowski JJH og Corcum LD (1996). Inland dispersal of adult aquatic insects. Freshwater Biology 36: 265–276

Olsen KM og Andersen T (2021). First record of Oxyethira klingstedti Nybom, 1983 (Trichoptera; Hydroptilidae) from Norway. Norwegian Journal of Entomology 68: 15–17

Pedersen C og Stokstad G (2012). Gårdsdammer – viktige biotoper. Fakta fra skog og landskap 11/12

Persson J og Wiberg-Larsen P (2020). First records of the species Tinodes pallidulus (McLachlan, 1878) in Norway (Trichoptera, Hydropsychoidea, Psychomyiidae). Norwegian Journal of Entomology 67: 97–100

Salokannel J, Rantala MJ og Wahlberg N (2010). DNA-barcoding clarifies species definitions of Finnish Apatania (Trichoptera: Apataniidae) Entomologica Fennica 21: 1–11

Stokstad G (2014). Landskapselementer i jordbrukets kulturlandskap. Status og utvikling. Rapport fra Skog og landskap 07/14

Siden siteres som:

Olsen KM (2021). Artsgruppeomtale vårfluer (Trichoptera). Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Artsgruppene/Varfluer Nedlastet <dag/måned/år>.