Praktærfugl hannen kjennes lett på sin gulrøde panneknute "knøl" ved nebbrota. Den er en arktisk andeart.

Praktærfuglen kjennetegnes på at hannene har en stor gulrød panneknute («knøl») ved nebbrota. Den er en arktisk art som stort sett opptrer langs norskekysten i vinterhalvåret.

Kjennetegn

Praktærfuglen er litt mindre enn ærfugl, som den lettest kan forveksles med. Den har en mer avrundet hodeprofil enn ærfugl. Hannen skilles fra alle andefugler på den lyse forkroppen og svarte bakkroppen. Også ryggen er svart. Den har en stor gulrød panneknute («knøl») med svarte fjær rundt. Isse og nakke er blågrå, med en stor lysegrønn flekk på det ellers hvite kinnet. I flukt vises et stort hvitt isolert felt på vingen, likeså en stor hvit flekk på hver side av stjertrota. Hunnen er svært lik en ærfuglhunn, som den skilles fra på hodeprofilen og en tydelig mer rødbrun drakt. Nebbet hos hannen er gulrødt, hos hunnen grønnbrunt.

Biologi

Praktærfuglparet oppsøker gjerne hekkeplassen mens bakken ennå er snødekt.

Praktærfuglen hekker vanligvis spredt og ikke i kolonier som ærfugl. Normalt legger den reiret ved ferskvann på tundra eller myr, men også på øyer i elvedeltaer. Den legger 4-7 egg.

Praktærfuglen lever nesten utelukkende av animalsk føde, hovedsakelig bunndyr som muslinger, krepsdyr og pigghuder. Om vinteren oppholder den seg i marint miljø, der den henter føde på forholdsvis dypt vann, 20-40 meter. Den dykker gjerne dypere enn ærfugl. Studier i Tromsø viser at den også foretrekker områder med andre bunnforhold og mindre tareskog. Kråkeboller er den viktigste næringskilden, og flokkstørrelsen varierer gjennom vinteren fra stor til liten, trolig på grunn av uttømming av næringsressursene. Den påtreffes ofte flere kilometer fra land og kan også overvintre på åpent hav. Vinterflokkene består gjerne av begge kjønn og både unge og eldre fugler. Pardannelsen skjer hovedsakelig etter at fuglene har forlatt overvintringsområdet (Bustnes & Bianki 2000).

Utbredelse

Praktærfuglen har en nordlig sirkumpolar utbredelse og hekker i de høyarktiske delene av Nord-Amerika og Russland, samt mer fåtallig på Grønland og Svalbard. Arten overvintrer i Beringhavet ved Kamtsjatka, Alaska og Aleutene, samt i Nord-Atlanteren utenfor kysten av Kolahalvøya, Norge, Island, Newfoundland og Sør-Grønland. Arten er bare funnet hekkende i Norge noen få ganger.

Praktærfuglen overvintrer i Norge. De største flokkene av praktærfugler ser ut til å overvintre på utsiden av de store øyene i Nordland, Troms og Finnmark. Deler av bestanden trekker også inn i fjorder og sund, men fuglene foretrekker å søke føde på relativt dypt vann. I Troms ankommer de fleste overvintrende praktærfuglene i slutten av november og forsvinner igjen i slutten av mars og begynnelsen av april. Store flokker på flere tusen individer kan sees utenfor kysten av Troms i april (Bustnes & Bianki 2000).

Bestandsstatus

I følge undersøkelser i Troms og Finnmark har vinterbestanden ikke endret seg nevneverdig her de siste 25 årene (Bustnes & Bianki 2000).

Referanser

Bustnes, J. O. & Bianki, V. V. 2000. King Eider Somateria spectabilis. S. 52-53 i: Anker-Nilssen, T., Bakken, V., Strøm, H., Golovkin, A. N., Bianki, V. V. & Tatarinkova, I. P. (red.). The Status of Marine Birds Breeding in the Barents Sea Region. Norsk Polarinstitutt Rapportserie Nr. 113. Norwegian Polar Institute, Tromsø.

Snarveier