Variabelen 7GR Grøfting fanger opp effektene av fysiske dreneringstiltak på miljøforhold og artssammensetning i våtmarkssystemer og fuktmark.

Begrepet ‘grøfting’ inkluderer alle fysiske dreneringstiltak, inkludert nedgravde grøfter. Grøfting medfører redusert vannmetning av marka og reduksjon i artssammensetningens innslag av arter typisk for vannmettet mark. Fordi et grøftingsinngrep kan påvirke miljø og artssammensetning gradvis og over mange år, beskrives intensiteten av grøftingsinngrepet som egen enkeltvariabel, grøftingsintensitet (7GR–GI) separat fra den endringsgjelden inngrepet forårsaker i artssammensetningen, som beskrives med enkeltvariabelen endringsgjeld (7GR–EG).

7GR-EG Endringsgjeld

7GR-GI Grøftingsintensitet

Kunnskapsbehov

Den generelle forståelsen av hvordan grøfting (7GR) påvirker vannmetningen av marka og forårsaker endringer i artssammensetningen i retning av lengre tørrleggingsvarighet (våtmarkssystemer) og mindre vannmetning (fastmarkssystemer), er godt kjent. Det er behov for estimater for arealandel av ulike naturtyper som gjennom grøfting har endret tilstand og hovedtypetilhørighet.

Kommentarer, tilleggsinformasjon, referanser

Bakgrunnen for operasjonalisering av grøfting som en flerdimensjonal variabel med to enkeltvariabler er redegjort for i NiN[2]AR1, kapittel B3j.

Grøftingsintensiteter GR–GI·1–3 (og endringsgjeld GR–EG·1–2) kan finne sted innenfor en og samme natursystem-hovedtype; grøftingsintensitet GR–GI·4 (og endringsgjeld GR–EG·1–3) tilsier at en arealenhet på tidligere intakt torvmark skal typifiseres som V12 Grøftet torvmark (uavhengig av endringsgjeld), grøftingsintensitet GR–GI·5 tilsier typifisering som V12 Grøftet torvmark inntil miljøforholdene og artssammensetningen i arealenheten ikke lenger er forenlig med våtmarksdefinisjonen.