Variabelen angir sammensetningen av funksjonelle, strukturelle eller taksonomiske artsgrupper, for eksempel fordelingen av markvegetasjon på tresjikt, busksjikt, feltsjikt og bunnsjikt.

Disse blir angitt på A9-måleskalaen. Artsgrupper kan defineres på mange ulike måter [se f.eks. Knevel et al. (2003) og Kleyer et al. (2008) for eksempler på funksjonelle artsgrupper). Framlegget til enkeltvariabler innenfor 1AG er bare ment som et første utgangspunkt for en mer detaljert inndeling og som utgangspunkt for angivelse av relativ del-artsgruppesammensetning (punkt 3). De fire viktigste enkeltvariablene innenfor 1AG er adresserer fordelingen av markvegetasjonen på tresjikt (‘den delen av artssammensetningen som utgjøres av trær’), busksjikt (‘den delen av artssammensetningen som utgjøres av busker’), feltsjikt (‘den delen av artssammensetningen som består av karplanter som ikke tilfredsstiller definisjonen av busk eller tre’) og bunnsjikt (‘den delen av artssammensetningen som utgjøres av moser og lav’). Dekning defineres som vertikalprojeksjonen av levende biomasse, som kan angis på ulike måter. For tresjikt og busksjikt angis prosentandelen av markarealet innenfor et område som ligger innenfor trærs (eller buskers) kroneperiferi, for øvrige sjikt tolkes definisjonen av dekning bokstavelig, slik at åpninger i bladmassen ikke regnes med i dekningen. I tillegg til disse fire ‘klassiske’ artsgruppesammensetningsvariablene, er det  inkludert fire tilsvarende variabler for å beskrive vertikalstrukturen av vegetasjonen i ferskvanns- og saltvannsbunnsystemer. Dessuten er det innenfor tresjiktsdekning (1AG–A) definert to enkeltvariabler for å kunne gi separat beskrivelse av dekningen av overstandere og gjenveksttrær. Enkeltvariabelen som angir total tresjiktdekning blir betegnet 1AG–A–0.

Total tresjiktsdekning

Tresjiktsdekning er en enkeltvariabel i den flerdimensjonale variabelgruppa artsgruppesammensetning (1AG), og blir her beskrevet i detalj, både som eksempel på variabler i denne gruppa som beskrives ved bruk av A9-måleskalaen, og fordi tresjiktsdekning som naturegenskap er svært viktig i seg sjøl fordi den ligger til grunn for å skille mellom tresatt og ikke tresatt areal og dermed indirekte også mellom skogsmark og andre marktyper.