Geologisk sammensetning omfatter bergarter, mineraler, jordarter, jordsmonn og eventuelle fossiler som finnes innenfor et gitt område.

Den geologiske sammensetningen i et område er grunnlaget for både biologisk og landskapsmessig mangfold. Mange sjeldne arter og naturtyper er avhengige av spesielle geologiske forhold, for eksempel kalkrik grunn.

 

For alle de fem underkategoriene av geologisk sammensetning finnes standard begrepsapparat som adopteres direkte. Forekomst eller fravær av de spesifikke bergartene, mineralene, jordartene osv. registreres med binære variabler.

Begrepene jordart og jordsmonn defineres henholdsvis som "kategorisering av sedimenter basert på dannelsesmåte’ og ‘lag av løsmateriale på marka i landsystemer; dannet og modifisert ved geologiske prosesser". For alle de fem underkategoriene av geologisk sammensetning finnes standard begrepsapparat som adopteres direkte. For alle fem er det på natursystem-nivået mest aktuelt å registrere forekomst eller relevans av hver kategori som en binær variabel (se videre NiN[2] artikkel 1, kapittel B4e for forklaring av variabeltyper).