Omfatter markareal der mineraljord eller nakent fjell er blottlagt i forbindelse med at ett eller flere trær har falt over ende. Objektgruppen omfatter én enkeltvariabel for totalantallet rotvelter, samt to enkeltvariabler basert på størrelse (liten og stor rotvelt).

En rotvelt oppstår ved at et tre (inkludert rota) eller ei tregruppe velter, for eksempel ved stormfelling. Rotvelten kan omfatte en rotveltgrop der treet sto, hvor nakent berg og/eller mineraljord blir eksponert, og en rotvelthaug av jord som drysser fra rotplata. En «ung» rotvelt har en artssammensetning dominert av pionérarter som koloniserer den blottlagte jorda. Etter hvert vandrer skogbunnsarter inn. Rotvelter kan opprettholde høyere artsrikdom og en artssammensetning som avviker fra artssammensetningen på uforstyrret skogsmark i over hundre år, og gir et viktig bidrag til det totale artsmangfoldet i skogsmarkssystemer.

Utfyllende beskrivelse

– En mer presis definisjon av et rotveltobjekt (gitt i NiN versjon 1) er et markareal der mineraljord eller nakent fjell er blottlagt i forbindelse med at et tre, lavt tre eller en tregruppe, inkludert en vesentlig del av rotmassen, har falt over ende; rotveltobjektets utstrekning i rommet omfatter hele området som ble utsatt for markforstyrrelse i forbindelse med at treet eller trærne falt; rotveltobjektets varighet strekker seg til det ikke lenger er synlige spor etter rotvelten, verken i markas mikrotopografi eller artssammensetning.

– Rotvelter finnes spredt til hyppig på all tresatt mark. Det finnes ingen oversikt over forekomst av rotvelter i skogsmark i Norge. Faktorer som påvirker hyppigheten av rotvelter er terrengplassering (utsatthet for vind), jorddybde (trær som står på grunn jord er mer sårbare enn trær som står i dyp jord), rotdybden og regional (klimatisk) variasjon (først og fremst hyppighet av ekstreme værepisoder).

– En rotvelt oppstår spontant når et tre (inkludert rota) velter, for eksempel ved stormfelling. Prosessen som fører til dannelse av en rotvelt innebærer markforstyrrelse i et område omkring stedet der treet sto og at det samtidig skapes et liggende dødvedobjekt (ved at et levende eller stående dødt tre velter). Rotveltobjektet inkluderer hele området med forstyrret mark, men ikke dødvedenheten. Oftest er det en forsenkning (rotveltgrop, pit) med eksponert mineraljord og/eller blottlagt fjell der treet var rotfesta. Når treet velter, blir rotplata (oftest med mye jord festet på seg) vanligvis stående rett til værs på én side av rotveltgropa. Etter hvert drysser jorda av rotplata og røttene råtner opp. Dette materialet samler seg i en liten rotvelthaug (mound) på stedet der rotplata tidligere sto. Rotvelter kan imidlertid, under spesielle omstendigheter (blant annet topografiske forhold) mangle både rotvelthaug og rotveltgrop. Begrepene rotvelthaug (mound) og rotveltgrop (pit) brukes konsekvent i den omfattende litteraturen om fin-skala forstyrrelsesprosesser i skogbunnen (se Beatty & Stone 1986, Schaetzl et al. 1989).

– Rotvelter er blant de viktigste årsakene til forstyrrelse av marka på tresatte arealer. På mark som ikke forstyrres, bygges gjennom århundrer og årtusener opp et jordsmonn med økende innhold av organisk materiale oppover i jordprofilet (se NiN[1] Artikkel 27). Dannelse av en rotvelt nullstiller denne prosessen lokalt. Rotveltgroper skiller seg fra resten av skogbunnen med hensyn til mange viktige miljøfaktorer. De inneholder, iallfall for ei tid, naken mineraljord, som koloniseres av små mosearter, bregner og andre arter som har vanskelig for å kolonisere skogbunn med tett mose- eller lavdekke (Jonsson & Esseen 1990, Rydgren et al. 1998). Fuktighetsforholdene i rotveltgropa kan skille seg betydelig fra marka omkring, for eksempel kan rotveltgroper på bart fjell være periodevis vannfylte eller gjenstand for torvdannelse ved rikelig vanntilførsel. En rekke undersøkelser, basert på observasjoner (Jonsson & Esseen 1990) og eksperimenter (Jonsson & Esseen 1998, Rydgren et al. 1998, 2004), viser at artssammensetningen i rotvelter kan avvike betydelig fra artssammensetningen på den omkringliggende skogsmarka. Rotvelter bidrar derfor til det totale artsmangfoldet i skogsmarkssystemer som helhet (det vil si på skalaer av dekar til hektar). Jonsson & Esseen (1990) viser for boreal granskog i Nord-Sverige at rotvelter kan inneholde et høyere moseartsantall enn skogbunnen for øvrig i over 100 år og en oversiktsartikkel om økologiske effekter av vindfall (Ulanova 2000) dokumenterer at en grunn rotvelt har effekter på jordprofilet som kan spores i 100–200 år, mens effekter av en stor, dyp rotvelt kan spores i over 300 år.

Valg av måleskala:

– Standard måleskala for angivelse av rotvelter er T4, det vil si antall dødvedenheter i den aktuelle klassen pr. dekar (daa), forenklet ved angivelse på 2-logaritmisk T4-skala. Det er også åpning for bruk av T3 (antall pr. daa) som sekundærmåleskala.