Underfamilien bitemaur er utbredt i alle biogeografiske regioner og omfatter ca. 60 slekter fordelt på mer enn 5000 arter. De karakteriseres gjennom å ha kun ett fritt segment mellom bakkropp og mellomkropp (petiole), samt en hårkrans rundt bakkroppsmunningen. Dette er den artsrikeste av de fire underfamiliene av maur som er representert i Norge med sine 38 arter.

Bitemaur Formicinae er representert med fire slekter i Norge. Den store slekten tuemaur Formica, som inneholder alle de tuedannende artene, samt sauemaurene; slekten jord- og tremaur Lasius, med to vedlevende arter, samt 11 arter som danner samfunn i jorda; slekten stokkmaur Camponotus, med tre arter i Norge og amasonemaur Polyergus, som kun er representert med en art.

Bitemaur har lange slanke bein og antenner. De har ofte en stor bladformet petiole. Mange arter skiller ut maursyre eller andre kjemiske stoffer gjennom en kjertel knyttet til bakkroppsmunningen. De fleste arter har pupper som ligger beskyttet i en kokong.