Kunnskapen om hvilke maurarter som finnes i Norge har økt betraktelig de senere årene. Bare i perioden 2009–2017, har hele 15 nye maurarter blitt registrert for første gang i landet. Som påpekt i innledningen, er det flere årsaker til denne kunnskapsøkningen. Dette handler både om nyere taksonomiske revisjoner, nybeskrivelser, økt kunnskap om hvor artene lever og bedre kartlegging. Likevel finnes det helt sikkert flere maurarter i Norge som ennå ikke er oppdaget. Det vil sikkert også etablere seg flere arter i landet i framtida som følge av klimaendringer og dynamikk i faunaen.

Hvilke arter som vil bli oppdaget eller som vil etablere seg i landet i framtida, er svært vanskelig å spå. Vi har likevel laget ei liste over en del slike arter som vi kan forvente med større eller mindre sannsynlighet. Disse artene fordeler seg gjerne på fire ulike kategorier, hvorav de to første inkluderer arter som er hittil oversett og de to siste kategoriene inkluderer arter som kan forventes å ekspandere til Norge i framtida.

Mest nærliggende er det å forvente at arter som finnes i våre naboland også vil kunne forekomme hos oss. Dette gjelder f.eks. Temnothorax corticalis og Myrmica vandeli som har forekomster i Sverige ikke langt fra norskegrensa. Det er også å forvente at en del arter som nylig er beskrevet eller skilt ut fra andre arter, ikke er grundig nok kartlagt. Slike arter kan fort dukke opp hos oss selv om de ikke nødvendigvis er funnet så nær våre grenser geografisk. Eksempler på slike arter kan være Formica bruni, F. clara og F. fennica.

En kategori av arter som kan forventes å komme til Norge i framtida inkluderer slike som er svært vanlige i Mellom-Europa og som kan ekspandere geografisk med endret klima eller som gjennom sin tallrikhet øker sin sannsynlighet for tilfeldig spredning og etablering utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Eksempler på slike arter kan være Lasius emarginatus og Temnothorax unifasciatus. En siste kategori av arter som kan komme, er arter på spredning ellers i Europa. Dette er gjerne arter som allerede er definert som fremmede arter i Norge ved at de har blitt innført til landet tilfeldig som blindpassasjerer. Flere slike typer arter kan tenkes å etablere seg utendørs i Norge i framtida som for eksempel argentinamaur Linepithema humile og hagejordmaur Lasius neglectus. Det er usikkert om østlige dvergmaur Temnothorax crassispinus også kan være på spredning etter at den nylig ble påvist i Sverige.

Hvor mange maurarter som egentlig finnes i Norge i dag og i framtida er selvsagt umulig å si, men det er helt sikkert flere enn de 64 artene som vi anser som stedegne i dag. Selv om lista over forventete nye arter er lang, og egentlig mye lenger enn det som er presentert her, er det trolig kun et fåtall av disse som er uoppdaget eller vil etablere seg i Norge i framtida. Men at vi allerede egentlig har så mye som 70 stedegne maurarter i Norge, er trolig ikke urealistisk.