Tenthredo moniliata hunn. Svartkulp, Oslo, Norge. 14.06.2013. Leg. Ole J. Lønnve.

Beskrivelse

Hunnen: Svart. Munndeler og av og til kinnene gule. Antennene er sorte. På brystet finnes en gul stripe langs forbrystets fremkant. Vingelokket er ofte svart med brun eller lys kant, av og til helt brunt eller lyst. Bakkroppens 3.−6. segment røde. Benene er for det meste brune, men baklårene er for det meste svarte. Hoftene er svarte, men ovenfor hoften finnes en gul flekk. Vingene er klare med brune årer. Vingemerket er mørkebrunt. Denne arten er variabel og varianter med hvit scutellum kan forekomme. Hannen ligner hunnen, men bakkroppen er som regel mer rød. 10−12 mm.

Note: Denne arten hører til en gruppe svært like arter som ikke er tilstrekkelig klarlagt (Tenthredo atra-gruppen).

Tenthredo moniliata hann. Svartkulp, Oslo, Norge. 14.06.2013. Leg. Ole J. Lønnve.

Biologi

Arten forekommer på fuktige steder som rikmyr, sumpskog, fuktige sig, langs tjern, og langs vassdrag. Det ser ut til at den i Sør-Norge foretrekker forholdsvis baserike lokaliteter. De voksne insektene søker til blomster.

Flere vertsplanter er oppgitt og kunnskapen her trenger oppdatering. Den er oppgitt å gå på bl.a. bukkeblad (Menyanthes trifoliata), bergmynte (Origanum vulgare), buskmure (Dasiphora fruticosa) og soleie (Ranunculus) (Taeger et al. 1998). Trolig er bukkeblad den viktigste og riktigste vertsplanten. I Norge er T. moniliata oftest funnet der det finnes bukkeblad.

Flygetiden er hos oss fra slutten av mai til utover i juli, avhengig av hvor i landet man er.

Norsk utbredelse

Funnet over store deler av Norge. Arten er trolig mer utbredt i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Fra Sør-Norge kjennes den kun gjennom enkelte spredte funn.

Global utbredelse

Arten er meget sjelden i Europa, mens den blir mer vanlig østover. I Sibir er den langt mer vanlig. Her er den dessuten svært variabel og en av variantene er trolig en ubeskrevet art.

Referanser

Taeger, A., Altenhofer, E., Blank, S. M., Jansen, E., Kraus, M., Pschorn-Walcher, H. & Ritzau, C. 1998. Kommentare zur Biologie, Verbreitung und Gefährdung der Pflanzenwespen Deutschlands (Hymenoptera, Symphyta). Pp. 49 – 136 in Taeger, A. & Blank. S. M. (Eds): Pflanzenwespen Deutschlands (Hymenoptera, Symphyta). Kommentierte Bestandsaufnahme. Verlag Goecke & Evers, Keltern.