Kunnskapen om sopper avtar gjerne med størrelsen. Store, synlige arter er bedre kjente, mens vi vet mindre om de små artene. Sekksporesopper er typisk i så måte. De er vår mest artsrike gruppe av sopper, men de fleste er lette å overse. Sekksporesopper lever som saprofytter og parasitter. Du finner de som små tallrike prikker på blader, stammer eller råtnende ved.

Soppfloraen i Norges største fylke, Finnmark, er generelt dårlig kjent. Mangelen på kunnskap gjør seg i enda sterkere grad gjeldende for små og mindre synlige sopparter. Prosjektet har hatt som mål å gjøre en geografisk og taksonomisk kartlegging av sekksporesopper i Finnmark, med spesiell vekt på kjernesopper, pyrenomyceter. Materiale er samlet inn fra tre geografisk og klimatisk forskjellige områder i Finnmark, i Oksevågdalen på Nordkyn, i Alta-området, og i Anarjohkas øvre dalføre. Kartleggingen har med dette dekket et kystnært område i Norges nordligste skog på grensen til arktisk sone, et tørt og kontinentalt område i øst og et indre fjordområde sørvest i fylket. 

Prosjektet har påvist et betydelig antall nye arter for Finnmark (161 arter), og også for Norge (57 arter). Artene Barrmaelia pseudobombardaHelminthosphaeria corticiorum og Lophium elegans ser ut til å være nye for Norden, mens Psiloglonium simulans trolig er ny for Europa. Så mange som 17 arter som trolig er ubeskrevne arter for vitenskapen. Materialet er kuratert og innordnet i Tromsø Museums fungarium (TROM). 

Kartleggingen er gjennomført i nært samarbeid med faglig ekspertise på denne soppgruppen i Sverige, Danmark og Finland. Prosjektet har styrket kunnskapen om enkeltarters utbredelse og økologi innen sekksporesopper i alminnelighet, og ikke minst i Finnmark og Nord-Norge. Da denne gruppen av sopper også er relativt dårlig kartlagt i de nordlige delene av Sverige og Finland, vil resultatene fra prosjektet også være et viktig bidrag til kunnskap om sekksporesopper i Nord-Skandinavia.

Rapporten fra prosjektet