Fluer og mygg har i særlig grad tilpasset seg et arktisk miljø. Mens en mygg på Svalbard kanskje må bruke to-tre år på å gjennomføre syklusen fra egg til voksent insekt, kan en mygg på fastlandet gjøre det samme i løpet av en enkelt sesong. Den aller vanligste insektgruppen på Svalbard er fjærmygg. De finnes nesten overalt hvor det er vann, både i bekker og sjøer. 

I tillegg til fluer og mygg, finnes det også mange arter av fjærlus, pelslus, biller, plantevepser, snyltevepser og også noen få arter av sommerfugler på Svalbard. Det er relativt store varsiasjoner i landskapet på Svalbard, så det er naturlig at det også er variasjoner i utbredelsen av insekter. Men vi har fortsatt svært lite kunnskap om dette.

Prosjektet har blant annet gjort innsamlinger i Adventdalen og langs store deler av vest og nord-kysten på Spitsbergen, ved Lilliehöökfjorden, Krossfjorden, Fjortende Julibukta, Magdalenafjorden, Woodfjorden, Bockfjorden og Mosselbukta. Som en del av prosjektet har også materiale fra andre innsamlinger fra Bjørnøya, Jan Mayen og Spitsbergen blitt undersøkt.

Prosjektet har påvist 130 arter av fluer og mygg på Svalbard. Familiene gallmygg (Cecidomyiidae) og småstankelbein (Limoniidae) er påvist for første gang på Svalbard. Det er også påvist nye arter inn følgende familier: møkkfluer (Muscidae), gjødselfluer (Scathophagidae), rotfluer (Anthomyyidae) og sumpfluer (Heleomyzidae), samt mer enn 12 nye arter for vitenskapen av fjærmygg (Chironomidae) og to nye arter for vitenskapen av soppmygg (Mycetophilidae).

Det er sammenstilt en oppdatert sjekkliste over gyldige arter av fluer og mygg fra Svalbard, og rikt illustrerte nøkler for identifikasjon av alle arter. I tillegg er det bygget opp vitenskapelige samlinger ved Naturhistorisk museum i Oslo og ved NTNU Vitenskapsmuseet, og plukket ut og overført et representativt referansemateriale til Universitetet på Svalbard. Slike detaljerte oversikter over Svalbards artsmangfold er vesentlig for å fange opp effekten av klimaendringer, eller introduksjon av fremmede arter, og vil være nyttige hjelpemidler i biologisk overvåkning og for forskere innen arktisk økologi. I prosjektet er det også tatt prøver for DNA-strekkoding av alle arter. DNA-strekkoder hjelper i avgrensningen av arter og letter assosieringen mellom kjente og ikke kjente livsstadier av ulike arter. Sammenholdt med andre funn, gir slike data ny innsikt i Svalbard faunaens opprinnelse og tilknytning til andre polare faunaområder.