Sjøorre, her representert ved en hannfugl, hekker i innlandet, men trekker ut til kysten for å myte og overvintre.

Sjøorren er en av våre største dykkender. Den hekker i ferskvann men overvintrer i saltvann.

Kjennetegn

Sjøorren er nest etter ærfuglen vår største dykkand. Hannen er kullsvart, delvis med grønn eller fiolett glans hvis en ser den på nært hold, og med en liten hvit flekk under øyet. Nebbet er overveiende rødgult og oppsvulmet ved basis («knøl»). Beina er røde. Hunnen er overveiende mørkebrun med en lys flekk foran og en bak øyet. Begge kjønn skilles fra svartand på det hvite vingespeilet, som er meget synlig i flukt. I sommerdrakt er hannen mer lik hunnen, men den skifter tilbake til praktdrakten kort tid etter myteperioden.

Biologi

Reiret plasseres i nærheten av et vann, i kratt av vier, einer eller lyng. Reiret er lite forseggjort, og eggene legges så godt som direkte på bakken mellom blad etc. som eggene kan dekkes med. Den legger vanligvis 7-10 egg, som legges med et intervall på om lag 40 timer. Eggene ruges i nær fire uker. Etter klekking finner ungen mat på egen hånd ved å dykke på grunt vann, ned til ca. en halv meter. De spiser både vegetabilsk og animalsk føde, inkludert insekter som den plukker fra overflata.

I eggleggingsperioden tilbringer hannen det meste av dagen sammen med hunnen, men kort tid etter at rugingen har begynt slår den seg sammen med andre hanner og forlater området. De trekker da gjerne til egnede myteområder langs kysten, som regel med sandbunn.

Vinterstid spiser sjøorren hovedsakelig bløtdyr som muslinger og snegler, krepsdyr, pigghuder og mangebørsteormer. Det er lite kjent hva den spiser på hekkeplassene, men trolig mest insektlarver, krepsdyr i tillegg til noen planter.

Utbredelse

Vår underart av sjøorre hekker i Fennoskandia og østover i Russland. Den har en utbredelse som ligner svartandas, men den hekker lenger mot sør både i Eurasia og i Nord-Amerika. Bl.a. hekker den vanlig i skjærgården i nesten hele Østersjøen, noe svartanda ikke gjør.

I Norge finnes den i høyereliggende vann i Sør-Norge og spredt nordover, utbredelsen er nærmest identisk med svartandas bortsett fra at den mangler helt i indre strøk av Rogaland og Agderfylkene, der svartanda er vanlig forekommende. Hekkebestanden er relativt liten, og er anslått til ca. 1500 par.

Også trekkbevegelsene til sjøorren har mye til felles med svartanda. Den forlater hekkeområdene i innlandet og trekker til kysten fra september-oktober, men den har et noe mer nordlig tyngdepunkt i vinterutbredelsen. Kyststrekningen fra Lista til Jæren og Trøndelag synes å ha de største vinterforekomstene i Norge.

Bestandsstatus

Det er estimert at det overvintrer ca. 30 000 sjøorrer langs norskekysten, med tyngdepunkt utenfor kysten av Midt-Norge. Sett i relasjon til den lave hekkebestanden i Norge må storparten av de individene som overvintrer langs norskekysten komme annensteds fra. En mulighet er at en del av den kysthekkende bestanden i Bottenvika/Østersjøen trekker sammen med ærfuglene som hekker i det samme området, over Kjølen til Midt-Norge.

Det er registrert en signifikant nedgang i bestandene av sjøorre i de midt- og nordnorske overvintringsområdene (fra Smøla til Saltenfjorden), mens det er registrert en signifikant økning i overvintringsbestandene i Vest-Agder og Troms. I de andre overvåkingsområdene (Rogaland og Vestvågøy) er det ikke registrert signifikante endringer i bestandene.

Snarveier