Svartand, her representert ved to hunnfargede individer, er en av dykkandartene som hekker i fjellet og tilbringer resten av året i marine områder.

Svartand er, som navnet tilser, en andefugl der hannene er helt svarte. Hunnene er mer brunlige. Den er en relativt liten dykkand som hekker i ferskvann men overvintrer i saltvann.

Kjennetegn

Svartandhannen er fullstendig svart (med blåglans), bare med en gulrød flekk på nebbet. Hunnen er overveiende mørkebrun med et lyst strupe og kinnparti, som i en skarp linje gjennom øyet avgrenses mot den mørke issen. Hunnen har bare litt gult ved neseborene. Begge kjønn mangler det hvite vingebåndet man finner hos sjøorre.

Biologi

Svartanda hekker ved ferskvann i høyereliggende områder, særlig i vier- og bjørkeregionen. Den kan også finnes i øvre del av barskogen og dels også ute ved kysten. Reiret plasseres mellom vier, einer og annen høy vegetasjon, som regel på tørr grunn nær ferskvann.

Reiret legges på et sammenrasket underlag av mose, visne strå og blad. Den legger vanligvis 7-10 egg. Eggene ruges i nær fire uker. Den spiser både vegetabilsk og animalsk føde, inkludert insekter som den plukker fra overflata.

Svartender benytter seg kun av marine miljøer til overvintring og beiter både på hardbunn og sandbunn, på 2-20 m dypt vann. Næringen består overveiende av bløtdyr som muslinger og snegler, men også børsteormer, krepsdyr og pigghuder. I vinterhalvåret er den mer knyttet til åpen sjø enn sjøorren.

Flokker av mytende svartand, i overveiende grad voksne hanner, kan finnes flere steder langs norskekysten på ettersommeren.

Utbredelse

Svartanda hekker på Island, i Skottland, Fennoskandia og Nord- Russland. I Norge hekker den spredt ved fjellvatn, hovedsakelig i bjørke- og vierregionen fra Ryfylke til Finnmark, og delvis ned i barskogen, helt inn mot svenskegrensa. Unntaksvis kan den også hekke ved kysten. I Nord-Norge synes den å ha vært vanligere før. I dag hekker den spredt i både indre og ytre deler av Nordland, Troms og Finnmark.

Bestandsstatus

Hekkebestanden av svartand er grovt anslått til mellom 1000 og 5000 par, og den synes å være stabil i dag.

Vi vet lite om trekket til de norske svartendene. Det foregår et omfattende trekk over Østfoldkysten på høsten, men det er ikke kjent hvor disse fuglene kommer fra. Hele vinterbestanden i NV-Europa er anslått til 800 000 individer, men det er også antydet at den kan være nesten det dobbelte, da det er anslått at det kan ligge opptil 800 000 individer i danske farvann alene.

Vinterbestanden i Norge er liten i forhold til dette. Den varierer mye mellom år, men i snitt er den anslagsvis ca. 5500 individer. I Vest-Agder er det observert en positiv bestandsutvikling i perioden 1972-2000, mens overvintringsbestanden på landsbasis er stabil.

Snarveier