Gråstrupedykkeren er en nykommer som hekkefugl i Norge. Her er en voksenfugl med sine to unger som kjennetegnes på de stripete hodesidene. Disse forsvinner i løpet av den første høsten.

Det hekker kun noen få par med gråstrupedykker i Norge. Den er imidlertid relativt vanlig langs hele kysten i vinterhalvåret.

Kjennetegn

Gråstrupedykker er en forholdsvis stor dykker, på størrelse med ei rype, men har lengre og smalere kropp. Sommerstid har den kastanjebrun hals, og svart kalott og nakke. Det grå hake- og kinnpartiet lyser på lang avstand. Den mangler kinnskjegg, men har todelt fjærtopp på issen. Oversiden er brunsvart og undersiden hvit. I flukt ses et tydelig hvitt vingefelt. Om vinteren forsvinner den brune halsfargen.

Biologi

Gråstrupedykkeren hekker oftest ved små, delvis gjengrodde og næringsrike vann. Det hender at den hekker i kolonier men det er ikke vanlig. Paret er sammen om å bygge reiret som består av vannplanter som rykkes løs fra bunnen av vannet. Eggene legges i mai og juni og de nylagte eggene er hvite. Gråstrupedykkeren legger fra 3 til 5 egg. Paret bytter på å ruge ut eggene. Rugetiden varier i 22 til 25 døgn. Ungene er flyvedyktige når de er mellom 56 og 70 døgn gamle.

Gråstrupedykkeren er en utmerket svømmer. Dietten består hovedsakelig av fisk, bl.a. tangstikling, tangsnelle, bergnebb og småsild, men den spiser også en del reker, insekter, krepsdyr, bløtdyr og plantedeler.

Utbredelse

Gråstrupedykkeren har sin hovedutbredelse i hekketiden i Finland og store deler av Øst-Europa, Asia og Nord-Amerika. Det finnes noen små hekkebestander i Danmark og Sverige, samt noen få par i Norge (Troms). I vinterhalvåret fra september til april er arten vanlig forekommende langs store deler av norskekysten nord til Troms, med større konsentrasjoner bl.a. på Lista, Jæren og spesielt i langgrunne områder med sandbunn langs kysten fra Sunnmøre til Trøndelag. Den opptrer ofte i småflokker der den er tallrik, og forekommer ofte i de samme områdene som sjøorre.

Bestandsstatus

Er nylig påvist hekkende i Troms, men kan ha hekket noen få andre steder i Norge før dette. Overvåkingen av overvintrende gråstrupedykkere viser at bestandene har vært stabile både på lang (1980-2011) og kort (2002-2011) sikt.

Snarveier