Variasjon i vannets saltinnhold er en viktig årsak til variasjon i artssammensetning som kan sees i saltvannsystemer og i fjærebeltet.

SF Saltanrikning av mark i fjærebeltet må sees i sammenheng med SA Marin salinitet, der siste basistrinn utgjør en overgang mellom de to gradientene. Mens SA Marin salinitet benyttes for å beskrive variasjonen i saltinnhold, både i vann og i bunn/mark, benyttes SF Saltanrikning av mark i fjærebeltet om mark der saltvann får stå i lengre perioder. På slike steder fordamper vannet og dermed øker markas salinitet over normalnivået. Tilpasninger til dette medfører variasjon i artssammensetning utover den som finnes langs SA og SF Saltanriking av mark i fjærebeltet er derfor en egen LKM. Typisk finner vi dette på mark i fjærebeltet, der det kan observeres i for eksempel pøler, litoralbasseng og saltenger.

Kunnskapsbehov: 

  • Det er kunnskapsbehov om mer nøyaktige og kvantitative gradientlengder langs SA saltanrikning av mark i fjærebeltet.

Basistrinn