Langs denne gradienten uttrykkes variasjon i «kildestyrke». Denne kan følges i våtmarkssystemer som fuktes av vann med et horisontalt grunnvannsspeil, via myr og fastmark som fuktes av vann med hellende grunnvannsspeil, til fuktmark og kilder som tilføres vann med kildevannsegenskaper. I fastmarksystemer sees dette gjerne som frodige lier. 

Begrepet kildestyrke adresserer et områdes totale «kildekarakter», det vil si deres plassering langs en kompleks miljøvariabel som omfatter vanntilførselsstabilitet, «friskhet» (oksygeninnhold), temperaturstabilitet, stabilitet i kjemisk innhold og kanskje også konsentrasjoner av enkelte kjemiske stoffer. Det er fortsatt ikke klarlagt hvilken økologisk enkeltfaktor som er viktigste årsak til variasjon i artssammensetning langs KI Kildevannspåvirkning.

Variasjonen langs KI Kildevannspåvirkning finnes ikke bare mellom kildevannspåvirkete områder, men gir seg også tydelig til kjenne innen et enkelt område. Som et eksempel kan nevnes vegetasjonssonering og variasjon i temperatur fra sentrum til periferi innenfor store kilder. En annen type variasjon kan sees der stabile (eustatiske) kilder forekommer i overkant av større bakkemyrer. Der minsker kildevannspåvirkningen nedstrøms fra et kildesentrum via svak kilde og kildemyr til myr uten synlig kildevannspåvirkning. Variasjon i KI Kildevannspåvirkning er en viktig årsak til variasjon i artssammensetningen i områder med storskala variasjon i topografi som på Vestlandet, i Nord-Norge og i fjellet. En årsak til dette er at områder med grovt relieff fremmer forekomsten av kildehorisonter.

Basistrinn

KI Kildevannspåvirkning er en kompleks miljøvariabel med nulltrinn der det ikke er noen sporbar effekt av tilførsel av vann med «kildevannsegenskaper». Endetrinnet er naturlige stabile (eustatiske) kilder med en kontinuerlig strøm av vann med for det meste konstant temperatur.

Selv om KI Kildevannspåvirkning er delvis korrelert med VM Vannmetning er de tilstrekkelig uavhengige til å betraktes som egne lokale komplekse miljøvariabler. KI∙a (observerbar kildevannspåvirkning) innebærer minst VM∙a (vekselfuktig), KI∙b (svak kildevannspåvirkning) innebærer minst VM∙b (fuktig), og KI∙d (klar kildevannspåvirkning) innebærer så sterk og stabil oppfukting av marka at den tilfredsstiller definisjonen av våtmark (VM∙+). Gitt disse begrensningene, kan derfor basistrinn langs KI Kildevannspåvirkning og VM Vannmetning kombineres fritt.

Kunnskapsbehov

Det er behov for å undersøke økologiske forhold og artssammensetningen på utvalgte lokaliteter som representerer variasjonen i kildenatur i Norge. Dette bør inkludere målinger over flere år av økologiske faktorer som for eksempel vanntemperatur, vanntilførsel, oksygeninnhold og andre kjemiske faktorer. Videre bør det sammenstilles tilgjengelig informasjon om hvordan plantearter fordeler seg langs KI Kildevannspåvirkning som grunnlag for å vurdere trinninndelingen.